Olav Andreas Sæther

52

Fragmentert lutherdom i et økumensik Norge.

Publisert: 31. jul 2009

Tiden vi lever i er preget av Økumeniske tanker, min generasjon bedriver gjerne "menghetshopping", og går der man trives best, akkurat da. - Konfesjonsbevisthet mangler hos mange. Få tenker over forskjellen på Luthersk og Calvinsk nattverdsteologi.

Bra vil noen si, endelig er de kristne i ferd med å samle seg, istedenfor å splittes hver for seg på hver sin tue.

Men somer mann litt inn og begrenser bildet til å bare omhandle norsk "lutherdom" så synes jeg at jeg heller ser fragmentering enn samarbeid. Hva er årsakene?

Den direkte utløsende årsaken er "situasjonen i Statskirken".

Det er denne som gjorde at NLM diskuterte å opprette mulighet for "kirkerettslig tilhørighet", men utsatte beslutningen. Det er samme årsak til at IMF diskuterte det samme, og vedtok det. - Men diskusjonene om dette har de to hver for seg. På tross av at man akkurat nå arangerer UL sammen, og driver "Superblink" sammen. Noen få røster har jeg sett i leserinnlegg, som taler for at man må gå denne veien sammen. Men disse har vært i et så lite mindretall at de har blitt oversett.

Samtidig blir samarbeidet mellom NLM og Normisjon (i hvertfall i mine øyne) vanskeligere å fortsette endel. Fordi endel lokale forsamlinger av Normisjon er gjennomsyret av manglende luthersk selvbevisthet og tilsvarende stor åpenhet for karismatisk påvirkning. Aktualisert gjennom IMIkirkens profilering av "Soaking", og gjennomføring av "Catch the Fire" seminarer. m.m. - Når manglende selvbevisthet om ens lutherske identitet erstattes med impulser fra "fjern og nær" dannes det grunnlag for at de (slike som meg) som mener å se verdifull arv i Lutherdommen (og i Norsk kontekt særlig den "rosenianske lov og evangelium" forkynnelsen), samt endel usunne trekk ved det nye som kommer istedenfor, blir nøtt til av samvittighetsgrunner å tale mot fortsatt samarbeid.

Dog er de lokale forholdene i Normisjon svært varierte, og enkelte lokale steder vil det være grunnlag for forskjellig fellesarbeid.

Det samme som Normisjon må nok også sies om Frikirken. - Svært store lokale forskjeller, hvor noen av menigheten er i meget stor grad påvirket av "Toronto karismatikk".

Men tilbake til "situasjonen i statskirken" og hvordan denne bidrar til økt fragmentering av lutherdommen. "Alle" på konservativ-luthersk side synes å ha den samme sorg og nød i møte med "situasjoenen i statskirken", men man velger forskjellig strategi å møte den med.

I tillegg til NLM og IMF's tanker om eget kirkerettslig register og "fullverdige menigheter" på bedehusene, finner vi Norgeskirken.  Disse søker å bli en/flere valgmenighet(er) innenfor Den Norske Krike når det åpnes for det. (Har vært diskutert på kirkemøtet, men jeg er usikker på hva som egentlig er situasjonen pr. i dag i forhold til muligheten for slike valgmenigheter.

Messiaskirken derimot, har valgt å etablere helt nytt kirkesamfunn. De søker kirkefelleskap i retning den Lutherske Missouri-synoden i USA. Fremtidige pastorer her rekruteres fra MF og Fjellhaug og tilbys et "supplerende program for teologistudenter". Messiaskirken synes å ha sterk luthersk konfesjonsbevisthet, men ser samtidig ut til å ikke være fremmed for impulser fra amerikanske kirkeveksteorier alla Saddleback/Willow Creek.

(Lang parantes: Målrettet liv ble brukt som grunnlag for prekener og gruppesamlinger en stund. En bok jeg synes det er merkelig at har fått spre seg så mye i Norsk "lutherdom" som den har, når den ganske entydig fremstiller det målrettede strukturerte livet på bekostning av "Jesus alene". Skjønt, jeg skal innrømme at boken har endel gode poenger, men totalt sett framstår den som en hvilken som helst selvdisiplin-selvrealiseringsbok, hovedsaklig psykologisk "elsk deg selv" og finn dine gode sider fokus, også litt Jesus på toppen. Jeg gikk igjennom denne boken selv i et Bibelgruppe studie for noen år siden. Verst synes jeg dog er kapitlet hvor Rick Warren uten å skjemmes forteller at i sin menighet må folk undertegne kontrakter om at de skal snakke fint om sin pastor. - Prototype på Sektbygging in mine øyne. Men boken er likefult en bestselger og brukes overalt i kirkelandskapet. Også i forsamlinger hvor slik kontrakt heldighvis er uaktuelle.)

Ut fra den samme problemstilling: "situasjonen i statskirken" velger mann altså svært forskjellig strategi. Det finnes gode grunner for alle valgene/metodene, men det er likefult en realitet at midt i en såkalt økumenisk tidsalder så fragmenterers den lutherske del av kristennorge i stadig flere deler. Noen deler med sterk luthersk selvforståelse, andre med lite av det. Noen med høykirkelig profil, andre med lavkirkelig. Noen med ønske om å stå innenfor DNK, men med teologisk frihet, andre som mener det er mere tjenelig å stå utenfor i sitt eget "hus".

Uanset er det spennende og kirkehistorisk periode vi lever i.

Og hvor jeg selv står? Tja, jeg har mitt eget lille luftslått som jeg vet nok aldri vil bli gjennomført. Men det er jo lov å drømme. - Som frikirkelig annlagt, men svært glad i "luthersk-roseniansk lov og evanglium forkynnelse" drømmer jeg om at IMF og NLM kan slå seg sammen. At de bryter med DNK, men fortsetter forsamlingsetablieringen som blir til menigheter. At disse menigheter kan utvikle samarbeid og kanskje bli endel av DELK som kan vokse og bli landsomfattende kirkesamfunn. Riktignok kjenner jeg både DELK og IMF kun fra utsiden. Men jeg har stor tro på begges arbeid. - Ingen av disse står sterkt i Nord, så jeg håper på ytterligere økt samarbeid og kanskje sammenslåing med Samemisjonen og DISM. Med den konsekvens at det blir et rikt og landsomfattende kirke og organisasjonssamarbeid, med en sterk og stålt luthersk selvforståelse. Ikke antiøkumenisk, og fri til lokalt samarbeid både med statskirken og andre lutherske eller ikke-lutherske kirker og organisasjoner, men med en bevisthet om at "Sola scriptura, Sola fide, Sola gratia, Solus Christus or Solo Christo, Christ alone, Soli Deo gloria." Har noe for seg også i dag, med en sunn skepsis og vurdering av nye impulser før de omfavnes.

Det er mitt luftslått. Men jeg vil også legge til et paradoks i det hele. For er det en eneste ting som er klart i dette så er det at det er mange faktorer å forholde seg til. Og da kan det oppstå paradokser.

Når sentrale personer i NLM har vært talsmenn til fordel for dette "kirkerettslige register" (som da ble utsatt), så har noen av dem samtidig sagt at de ikke ønsker å melde seg inn i det selv. De er altså talsmenn for etableringen av et trosamfunn. som de selv ikke ønsker å være medlem i. Ihvertfall ikke ennå.

Slik blir det paradoksalt også for meg. Dette luftslåttet jeg presenterer trur jeg ærlig ville vært en god kirke å være i. Men den finnes ikke i dag.

- Og selv om Delk også i dag er en god kirke å være i, og de også i dag har noe samarbeid med NLM, så vil jeg heller ikke melde overgang til Delk. Jeg står i dag som medlem i Frikirken. Et kirkesamfunn jeg ser endel betenkeligheter med, men hvor de lokale forkskjeller er store. Jeg flytter etterhvert til en by hvor Delk ikke har egen mengihet, skjønt nærmeste menighet er i overkommelig avstand. Derimot kjenner jeg frikirkemenigheten der litt fra før, og opplever pastoren som er der som god. Vedkommende går nå av, men det kommer en ny pastor med NLM bakgrunn som jeg har tro på blir en god pastor. Jeg svikter altså mitt eget luftslått, og blir stående i Frikirken. Ihvertfall er det standpunktet mitt akkurat nå. Men jeg ønsker å lære mere om Delk, samt følge aktivt med på hvordan utviklingen i IMF og NLM fortsetter. - Jeg har intet lederansvar og kan derfor fritt observere og gruble, filosofere og lansere ideer. En herlig possisjon :) - Og hvor jeg står som medlem om 5 år, 10 år, 15 år vet jeg ingenting om.

Til syvende og sist er kirkemedlemskap underordnet. Guds sanne kirke er usynlig. Den vil alltid omfatte flere enn et hvert kirkesamfunn: fordi Gud ikke er avhengig av bygg og organisasjonsmodeller. Og  på samme tid vil det i alle kirkesamfunn være personer som ikke er med i den usynlige kirke: fordi den synlige kirke alltid vil ha hyklere, og andre som dypets sett ikke deler troen. Hvem disse er, er jeg glad det ikke er opp til meg å avgjøre. De skal få lov til å tilhøre organisasjoner og samfunn så lenge de vil. (Det er ikke vår oppgave å slik skulle skille hvete og ugress).

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere