Opprettelse av palestinsk ambassade i Oslo

Regjeringens avgjørelse om å oppgradere den palestinske representasjonen i Oslo  til ambassade status, vil alvorlig skade utsiktene for fred i Midtøsten.

Dette vil oppmuntre palestinerene til å nekte å forhandle om en to stats løsning. Det vil lede dem til å tro at de kan oppnå statsdannelse uten å forhandle med Israel, og uten å inngå kompromisser som er avgjørende for en sann fremforhandlet fred.

Virkelig fred kan bare komme som følge av direkte forhandlinger mellom partene. Ikke gjennom overdrevne ensidige handlinger fra  en tredjepart som den norske regjeringen, som mener det vel, men handlingene skader i virkeligheten utsiktene for fred.

Regjeringen må omgjøre sin avgjørelse, og oppfordre palestinerne til å gå tilbake til forhandlingsbordet for å forhandle med Israel. Dersom palestinerne og israelerne setter seg ned for å forhandle, kan de oppnå fred. Men, fredsarbeidet  vil bli satt langt tilbake igjennom handlingene til land som søker å anerkjenne og oppgradere den palestinske statusen uten forhandlinger.

Alle som virkelig  er interessert i å gjenoppta fredsprosessen, og å bidra til fred i Midtøsten mellom Israel, palestinerene og Israels øvrige naboer, må spørre seg om denne handlingen fra den norske regjeringen virkelig vil styrke gjenopptakelsen av fredsforhandlingene.

For å oppnå fred i Midtøsten, mellom Israel og palestinerene, er det ingen annen vei enn forhandlinger. Begge parter må komme tilbake til forhandlingsbordet uten betingelser, og diskutere alle sakene. Palestinerene har alt for lenge unngått å komme tilbake til forhandlingsbordet. De har fremsatt krav og betingelser for å gjenoppta forhandlingene, mens Israel ikke har gjort dette.

Så lenge palestinerene holder seg borte fra seriøse forhandlinger, skulle de ikke bli belønnet av de ansvarlige deltakerne i det internasjonale samfunnet. Den norske regjeringens handling hjelper ingenting. Tvert imot gjør den saken mye vanskeligere, ettersom palestinerene kan tenke at de blir belønnet for sin motvilje til å komme tilbake til forhandlingsbordet.

Den norske regjeringen har igjennom ulike handlinger de senere årene, blitt en av de mest anti-israelske regjeringene i Europa og i den vestlige verden. Regjeringen kan ikke ha gjennomtenkt konsekvensene av dens handlinger og uttalelser. Israel, palestinere og andre arabiske nasjoner, tolker alle på sin egen måte hva enhver regjering - som den norske -  sier eller gjør.  Spørsmålet er om regjeringens beslutning bidrar til fred i Midtøsten, eller om den gjør saken vanskeligere.

Fatahs charter går inn for utslettelse av staten Israel. I Fatahs grunnlov, artikkel 12 som beskriver organisasjonens målsetning, står det: "Den totale frigjøringen av Palestina, og utslettelse av sionistenes økonomiske, politiske, militære og kulturelle eksistens".

Hvordan er det mulig å oppnå fred med en partner dersom målet er å utrydde dem?  Kan man da stole på Fatahs representant Salam Fayyads forsikring (på pressekonferansen med Jonas Gahr Støre) om at grunnlaget for forhandlingene er basert på prinsippet om sameksistens, fred, sikkerhet og harmoni?

Fatah hevder de ser frem imot opprettelsen av staten Palestina, ved siden av staten Israel, og å leve i fred, harmoni og sikkerhet. Spørsmålet blir da om Fatahs grunnlov er ugyldig. Fatahs charter er Fatahs charter, hevder Fayyad. Fayyad snakker på vegne av de palestinske selvstyremyndighetene. Og sier at den palestinske selvstyremyndigheten fungerer på bakgrunnen av plattformen til PLO som har gitt grunnlaget for politisk involvering, inkludert med Israel, og resten av verden.

PLO er en paraplyorganisasjon for en rekke mindre organisasjoner. Den største organisasjonen i PLO er Fatah, som Arafat var leder for. Både Abbas og Fayyad er medlemmer av Fatah. Denne organisasjonen ble tidligere leder av Arafat. I dag tilhører store deler av det palestinarabiske lederskapet Fatah.

Kan man stole på Salam Fayyads påstand om at det ikke finnes et slikt krav om utslettelse av staten Israel i PLOs charter?

I PLOs charter artikkel 2 står det: "Palestina er en udelelig terretoriell enhet".  I PLOs charter artikkel 19 står det: "Delingen av Palestina i 1947, og opprettelsen av Israel er å anse som fundamentalt ugyldig, uansett hvor lang tid som går". I PLOs charter artikkel 15 står det: "Det er en nasjonal plikt å fjerne sionismen i Palestina", dvs at en utslettelse av staten Israel er PLOs mål. I PLOs charter artikkel 33 står det: "Dette charter kan ikke endres uten ved 2/3 flertall blandt samtlige medlemmer av nasjonal kongressen i den palestinske frigjøringsorganisasjonen, sammenkalt i en spesiell sesjon for dette formålet".  Dette har ikke skjedd siden 1968. PLOs målsetning om utslettelse av staten Israel står derved fast.

Den norske regjeringens avgjørelse er et uttrykk for Norges stadig mer uansvarlige og anti-israelske linje i Midtøsten.