Verdidebatt

Modningsprosess

Da debatten med utspring i ”Selvmordsparadigmet” foregikk så temperaturen steg nokså mye over det jevne for noen dager siden, skrev jeg et innlegg under tittelen ”Fæle grimaser”. I dette innlegget rettet jeg ikke oppmerksomheten i vesentlig grad mot det å beskrive meninger som kommer til uttrykk med merkelapper, men heller at oppmerksomheten bør rettes mer fra det som faktisk uttrykkes og over til indre forhold som hvorfor meninger som vekker kraftige motreaksjoner som kjent, kommer til uttrykk og hva de egentlig er uttrykk for.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Etter min forståelse angår problematikken rundt mulige uttrykk for rasisme - som gjort kjent her på Verdidebatt - egentlig det som kjennetegner til dels smertefulle prosesser når bevegelse skjer fra én grad av modenhet til neste nivå i modenhetsgrad og dette synes å ha innvirkning på det som intellektuelt kommer til uttrykk. Grad av modenhet angår ikke intellektet i den forstand at umodne personer i relativ grad nødvendigvis er mindre intelligent enn personer som har kommet noe lengre i modningsprosessen (i den grad noe slikt er meningsfullt å uttrykke), for tydeligvis slår modningsprosesser ulikt ut hos mennesker - også på tvers av kunnskapsnivå og intellektuell kapasitet.

Det er som om et strålende intellekt kan synes i mange tilfeller å være fanget i en modningsprosess ingen mennesker er uberørt av – noe man tydelig kan studere med unge mennesker som står på terskelen til voksen alder og som i mange tilfeller - til tross for at modningsprosessen ikke er fullendt - kan vise et strålende intellekt. En ”umoden” person (i relativ grad) som er i en for denne ”kritisk fase” kan vise en tendens til heller å velge å forsvare ”egosentriske interesser” i (for den noe mer modne) uakseptable vendinger, enn å utfordre egen smerte mens en annen heller utfordrer smerten fremfor å forsvare det som muligens ville kunne oppleves som å sinke egen utvikling (om mulig). Dette kan være forklaringen på at sterke meningsutvekslinger tross alt finner sted også her inne om et tema som eksempelvis når mulige uttrykk for rasisme fanger oppmerksomheten.

I mindre grad synes mange å ta innover seg – om modningsnivået tilsvarer kun omtanke for nasjonens ve og vell - at uviklingen som gjelder menneskeheten ellers og den (smertelige) prosess denne gjennomgår nå ikke kjennetegnes i stor skala ved uttrykk som egosentriske holdninger spunnet ut fra å beskytte enkelt land ved å stenge ute mennesker som kan true en ønsket uforanderlig egenart, men snarere med nødvendigheten av å forberede og delta i tiltak som angår jordens fellesskap av land for å kunne løse problem som berører alle land om ett land skulle bli rammet hardt ja, kanskje på spesielt kritisk vis. Og dette kan innebære forflytninger av mennesker (frivillig selvsagt i den grad det å se seg nødt til å flytte over landegrenser er en frivillig sak).

Om vi så nærmer oss en åndelig forståelse av dette emnet kan vi si at den modningsprosess jeg har rettet oppmerksomheten mot egentlig er en prosess i fullkommengjørelse. Jeg har tatt med et sitat fra ‘Abdu’l-Bahá som forhåpentligvis oppklarer dette forholdet for leseren.

Med tanke på at ”rase” vel kan sies å være et noe belastet ord her på Verdidebatt - og som fort kan sende noen og enhver i skyttergraven om det skulle dukke opp i en tekst, vil jeg bare gjøre oppmerksom på at ”rase” slik det dukker opp i teksten under tilsvarer den forståelse som vi vanligvis legger i ordet folkeslag – for eksempel som i ”Gjør alle folkeslag til disipler”:

Enhver ufullkommen sjel er selvsentrert og tenker kun på sitt eget beste. Men etter hvert som tankene utvider seg litt, vil den begynne å tenke på familiens ve og vel. Hvis dens forestillinger utvider seg enda mer, vil dens interesse dreie seg om medborgernes velbefinnende. Og hvis de fortsatt utvider seg, vil den tenke på landets og rasens ære. Men når forestillinger og oppfatninger når den høyeste utviklingsgrad og oppnår fullkommenhetens stade, da vil vedkommende være opptatt av menneskehetens foredling. Den vil da ønske alle mennesker godt og etterstrebe velferd og fremgang for alle land. Dette er et tegn på fullkommenhet.

(Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá, s. 69.)

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt