Espen Utaker

298

PC ødelegger undervisningen?

PC`ens inntog i klasserommet ødelegger undervisningen, mener kritikere. Hvorfor skal elevene lære seg nytt stoff når alt ligger på internett?

Publisert: 7. jan 2011

Vårt Land har denne uken skrevet om hvilke utfordringer lærere møter med bruk av PC i klasserommet. Noen lærere mener at elevenes eksamen nå går ut på å premiere de som er flinkest til å bruke hjelpemidlene (PC), mens eksamen i tidligere tider var en prøve på kunnskap innen pesnum.

Hvilke fordeler og ulemper fører med PC-bruk i klasserommet?

Bør en kunne nyttiggjøre seg av PC og internett på eksamen?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell Skartveit

99 innlegg  386 kommentarer

Pc i skolen

Publisert over 8 år siden

 

Vårt Land skal ha takk for at de setter søkelyset på et stadig mer omdiskutert fenomen, nemlig pc i skolen. Etter min oppfatning er det imidlertid et sentralt poeng som overses, nemlig hvilket kunnskapssyn som ligger til grunn for den omfattende bruken av dette verktøyet, både til daglig skolebruk og til bruk under eksamen.

Med innføring av pc ble også informasjonen fritt tilgjengelig for alle elever, og skolens overlevering av kunnskap fikk en konkurrent. For mange ble pc’en den endelige mulighet til å bryte ned monopolet skolen hadde på kunnskapsoverlevering, det ble en fullstendig "demokratisering" av hva som er viktig å kunne. Det viktige ble å lære seg å forholde seg kritisk til ulike synspunkt, og til å drøfte ulike oppfatninger av rett og galt. Dette ser vi best av alt på de eksamensformene som har tvunget seg frem som en konsekvens av at elevene har tatt i bruk digitale hjelpemidler.

Fra å være en skole der eksamen var en vurderingssituasjon der hensikten var å teste elevens evne til å løse gitte oppgaver med den kunnskapen han hadde tilegnet seg i løpet av skoleåret, er situasjonen nå snudd på hodet: I dag er eksamen en test på om elevene kan løse en oppgave med de hjelpemidler som han har til rådighet, dvs alle. Skriftlig eksamen består i mange fag av to deler; en forberedelsesdel og en eksamensdel. På forberedelsesdelen får eleven vite om temaet for eksamensoppgaven som han skal besvare dagen etter. Noen ganger er disse forberedelsesdelene så presise at man kan løse oppgaven samme dag, ta med seg besvarelsen dagen etter, og levere denne med ofte kun små forandringer. I en slik situasjon står du som sensor overfor store utfordringer. Du vet at dersom eleven refererer til 6-dagers krigen som utgangspunkt for konflikten i Midtøsten, er det stor sannsynlighet for at dette er noe eleven i utgangspunktet ikke vet, hans historiekunnskaper kan være et eneste stort sort hull, men han fått hjelp på forberedelsesdagen, og har klart å finne frem til relevant informasjon. Du kan altså ikke legge vekt på kunnskapen om faktiske forhold når du skal sette karakteren. Det du må, er å vurdere elevens evne til å drøfte den problemstillingen som er gitt, dvs kun det høyeste taksonomiske nivået, en evne som du også har stor grunn til å stille spørsmål ved er hans egen, for her gjelder klipp og lim metoden.

Slike eksamensformer (gjelder også muntlig eksamen) som beskrevet overfor skaper ikke bare vanskelige vurderingssituasjoner, de skaper også et vanskelig læringsmiljø. For eksamensformen har en massiv pedagogisk påvirkning. De styrer det pedagogiske arbeidet ettersom mye av tiden går med på å forberede elevene til eksamen ved å løse tidligere eksamensoppgaver. Elevene vet derfor at de ikke blir belønnet for kunnskap om faktiske forhold, de vet at alle skoler føler seg pliktig til å gi elevene vurderingssituasjoner mest mulig lik eksamen, og at alle hjelpemidler også er tilstede der. Motivasjonen til å sette seg ned å lære hva f.eks ulike politiske teoretikere mener om demokratiet blir med ett sterkt redusert. Hvorfor pugge Montesquieu og Rousseau når du kan finne dem frem i læreboka når det virkelig gjelder?

Denne aversjonen mot å lære seg elementær kunnskap henger nøye sammen med innføringen av pc som hjelpemiddel. For med pc-en følger fri flyt av informasjon. Pc i skolen er fremtiden får vi høre, faren er at fremtiden dermed også blir kunnskapsløs.

Kjell Skartveit

Lektor Wang Toppidrett Stavanger

Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det var en gang

Publisert over 8 år siden

Oppgaven til studentene lød slik: “Beskriv hvordan man kan fastsette høyden på en skyskraper ved hjelp av et barometer”.

En av studentene svarte: “Man kan binde et barometer til en snor og heise barometret fra toppen av taket ned til bakken. Høyden av skyskraperen er lik lengden av snora pluss høyden på barometret”.

Dette meget originale svaret fikk sensor til å hevde at studenten hadde strøket til eksamen, men studenten protesterte og fastholdt at svaret var absolutt korrekt.

Universitetet utnevnte en egen eksamenskommisjon som skulle avgjøre saken. Kommisjonen måtte medgi at svaret var korrekt, men at det ikke avgjorde om studenten hadde kunnskaper i fysikk. De besluttet derfor å gi studenten seks minutter til en muntlig utredning hvor studenten skulle vise sin generelle fysikkunnskap.

I fem minutter satt studenten stille og tenkte. Sensor minnet ham om at tiden var ved å renne ut. Studenten svarte da at han hadde flere meget relevante svar, men at han vanskelig kunne velge et av dem.

Etter å ha blitt anbefalt å skynde seg, forklarte studenten følgende: Man kan bringe et barometer opp på taket av skyskraperen og slippe det ut for kanten, for så å måle tiden det tar før barometret treffer bakken. Høyden av bygningen kan deretter regnes ut etter formelen: H = 0.5g x t2. Det betyr imidlertid slutten for barometeret.

Hvis det er solskinn kan man måle høyden av barometret og så sette det på enden for deretter å måle lengden av den skyggen det lager. Deretter kan man måle lengden på skyskraperens skygge, da er det en enkel sak ved proporsjonsregning å finne ut høyden på skyskraperen.

Vil man være riktig sofistikert kan man feste en kort hyssing til barometret og svinge det som en pendel, først ved bakken og deretter på toppen av skyskraperen. Høyden av skyskraperen kan da beregnes etter forskjellen i gravitasjon etter prinsippet T=2pi2 (1/2g).

Hvis skyskraperen har en utvendig trapp, vil det være enkelt å gå opp trappen og måle høyden i “barometerlengder” for senere å legge dem sammen. Hvis man ønsker å være riktig ortodoks, kan man også bruke barometret til å måle lufttrykket på taket av skyskraperen og deretter på bakken, for så å gjøre om differensen i millibar til meter for å finne høyden på skyskraperen.

Men siden studentene er anmodet om å tenke selvstendig og finne utradisjonelle metoder som kan bringe den vitenskapelige tenking videre, ville den utvilsomt beste metoden være å banke på vaktmesterens dør og si at vaktmesteren skulle få et flott, nytt barometer hvis han ville fortelle hvor høy skyskraperen er.

Studenten var Niels Bohr, den eneste danske som har vunnet Nobelprisen i fysikk. Han bestod eksamen.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
26 dager siden / 8366 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
27 dager siden / 6320 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 5234 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
21 dager siden / 3367 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
16 dager siden / 2646 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 2165 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 1985 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
10 dager siden / 1739 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
14 dager siden / 1714 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
10 dager siden / 1570 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere