Forbrødring i enhet

Det man ganske sikkert ikke synes å forutsette og heller ikke synes å ta i betraktning er de tilstander islam blomstret opp fra og de tilstander islam ble underlagt bare kort tid etter Muhammeds bortgang. For å belegge mitt poeng ser jeg meg nødt til å sitere Bibelen og håper at de som har valgt å lese dette innlegget så langt også leser det jeg tar med fra Bibelen og videre. Det er mer enn nok av kunnskapsrike skribenter her inne til å belyse en historisk tilnærming om de også ser til Bibelen før de legger ut om sin historiske kunnskap.

Finnes det virkelig andre grupperinger av troende i dag som har søkt til en profets guddommelig åpenbaring for så å oppleve at ånden i profetens budskap er blitt bekjempet av et ”vesen” som i bibelsk terminologi er gjort kjent som "dyret" med såpass dramatiske følger som beskrevet i Johannes’ åpenbaring:

Og jeg vil gi mine to vidner at de skal være profeter i tusen to hundre og seksti dager, klædd i sekk.

Dette er de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens herre.

Og dersom nogen vil gjøre dem skade, da går det ild ut av deres munn og fortærer deres fiender; ja, dersom nogen vil gjøre dem skade, da skal han drepes på den måte.

Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke skal falle noget regn i de dager de er profeter, og de har makt over vannene til å omskape dem til blod, og til å slå jorden med allslags plage, så ofte de vil.

Og når de har fullført sitt vidnesbyrd, da skal dyret som stiger op av avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem.

Og deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypten, der hvor og deres herre blev korsfestet.

Og nogen blandt folkene og stammene og tungene og ættene skal se deres lik i tre dager og en halv, og ikke tillate at deres lik blir lagt i grav.

Og de som bor på jorden, skal glede sig over dem og fryde sig, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profeter var til plage for dem som bor på jorden.

-          To vitner som Muhammed og ’Ali. Med to vitner indikeres det fra hvilken gren av islam som er viktig å rette oppmerksomheten mot i den videre gang mot dommens Dag.

-          Kledd i sekk uttrykker budskapets innhold som ikke er nytt og annerledes enn tidligere budskap da det de to vitnenes vitnesbyrd selvfølgelig må overensstemme med foregående åpenbaringer.

-          Dyret er Umayyadene senere avløst av dyrets bilde; Abbasidene.

-          Deres lik på gaten vil si at religionen frarøvet åndens liv likevel ikke blir begravd og borte fra de troendes øyne og liv.

-          Den store by med ulike navn i åndelig mening er Guds religion hvis sentrale kjerne er Loven i det åndelige tempel som byen pulserer i forhold til, men som i ulik grad er blitt misbrukt av styresmakter opp gjennom historien derav ulike navn alt etter den profetiske vektlegging av misbrukets art og innhold. Se også i denne sammenheng ”Det nye Jerusalem” som etter nevnte1260 år kommer ned fra himmelen. Den nye religion med Loven fra Gud.

-          Tre dager og en halv dag er en annen måte å skrive 1260 dager som er et profetisk uttrykk for 1260 år.

Med de opplysninger jeg her har gitt skulle det være mulig å finne årstallet vi kommer til etter at de 1260 år er tilbakelagt. Vel og merke om vi tar utgangspunkt i islamsk tidsregnings begynnelse år 622 og tar hensyn til forskjellen i årets dager mellom sol kalenderen og månekalenderen ved utregningen.

Poenget med mitt innlegg er imidlertid å oppfordre til vennskapelig samhandling med alle trosbrødre – selvfølgelig også muslimene (araberne) som etter Abrahams dager bokstavelig talt kan benevnes som brødre i Troen ved deres felles opphav med jødene. Altså - tiden skulle virkelig nå være moden for sann forbrødring. I den anledning burde de som er bærere av den kristne kulturarv her til lands føle seg svært beæret over at så vel jøder som muslimer har valgt å bosette seg også i dette landet. Deres inntreden i det norske samfunnet er sannelig ett av mange sendebud om enhetens tid. Eller skulle nevnte kulturarvs bærere her til lands antyde fra usikkerhetens og angstens skjul å være seg tiltrukket av den tanke å ønske og bo i det eneste landet på jorden verken jøder eller muslimer finner levelige kår i. En slik realisering ville i så fall ha vært et rimelig sterkt signal utad om vi ikke også skulle stenge ute, men ta inn over oss så vel muslimenes som jødenes historie.

Et forhold vil jeg gjerne få poengtere avslutningsvis - om noen skulle ha unngått å merke seg det av innholdet i dette innlegget. En ting er å respektere muslimene som sådan. Deres tro er et anliggende mellom Allah og dem, men en eventuell ekspansjon av islam skjer uten mandat fra Muhammed da Muhammeds profettid er som nevnt 1260 dager som år. Hvilket altså ikke skulle være vanskelig å utregne med islamsk tidsregnings begynnelse i år 622 AD. Ja, man trenger faktisk ikke regne det ut. Det er bare å undersøke hvilket år 1260 etter den islamske tidsregning tilsvarer etter gregoriansk tidsregning. Det som nok er mer vanskelig å akseptere for de som søker tilhørighet til det kristne budskap er å ta inn over seg at når vitnenes tid er omme innledes dommens Dag som selvfølgelig også markerer slutten -ikke bare for islam, evangeliets tid og samtlige tidligere åpenbaringer som leder opp til denne Dag. I alle fall i følge Jesu ord; INNTIL ENDEN.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(Uthevet av meg)