Svar til Gustav Danielsen

Danielsen gir et bilde av at rapporteringen for trosopplæring er den samme i dag som i 2004. Det stemmer ikke. Rapporteringen på trosopplæringen har i flere omganger blitt revidert og forenklet. I årsplan for 2020 vedtok Kirkerådet at rapporteringen skulle forenkles, noe som er gjennomført med effekt for rapporteringen som skjer i disse dager. En del spørsmål er tatt ut av rapporteringsverktøyet. Andre er blitt frivillig å svare på, slik at de som opplever rapporteringen som nyttig for oversikt over og evaluering av eget arbeid, kan fortsette med dette. Dataene som rapporteres inn gjennom det digitale plan- og rapporteringsverktøyet for trosopplæring, er samtidig et viktig redskap for både Kirkerådets og menighetenes videre evaluering, planlegging og erfaringsdeling for å drive en best mulig trosopplæring.

Danielsens mener at «det brukes mye arbeidstid både lokalt og på bispedømmeplan for å gjennomføre denne rapporteringen». En undersøkelse Oslo bispedømme gjorde for noen få år siden, viste at 86 % av ansatte i trosopplæringen brukte 1-3 dager og 50% svarte at svarte at de brukte 1 arbeidsdag på rapporteringen. De ansatte mente at det bidro til evaluering og utviklingen av det lokale trosopplæringsarbeidet. Opplevelsen av rapportering er helt sikkert ulik hos kirkelig ansatte, men bildet er altså mer sammensatt enn det Danielsen presenterer.

Danielsen skriver videre: «Det er også laget et rigid regelsystem om at trosopplærere bare skal bruke arbeidstiden sin på de nye trosopplæringstiltakene». Dette var riktig i trosopplæringens oppbygningsfase, men stemmer ikke i dag. Kirkerådet har i flere år kommunisert at det nå er større fleksibilitet. Det er beklagelig at denne informasjonen ikke har nådd Danielsen. For å nå bredt ut, er det avgjørende at trosopplæringen fortsatt har fokus på breddetiltak og at den lokale trosopplæringsplanen gjennomføres. Samtidig kan ansatte i trosopplæringen også bruke tid på annet arbeid knyttet til barn og unge. Når man hører historier om at ansatte over flere år har invitert til breddetiltak som ikke får påmeldinger, kan det være god ressursbruk og ivaretakelse av ansatte å å erstatte tiltaket med annet arbeid, enten det handler om skole/barnehage-kirke innenfor rammene for dette, eller om kontinuerlig barne- og ungdomsarbeid. Endringer i menighetens trosopplæringsplan skal fortsatt godkjennes av biskopen. Bispedømmets rådgiver for trosopplæringsfeltet er en viktig samtalepartner når endringer i det lokale arbeidet vurderes.

Vi vet at trosopplæring i Den norske kirke er en viktig del av oppveksten til mange barn og unge. Gjennom trosopplæringsreformen har kirken gitt tilbud til langt flere enn før. Tidene forandrer seg, og Kirkerådet nedsatte i sak KR 28/20 et utvalg som skal gå igjennom trosopplæringen i Den norske kirke. Frem mot Kirkemøtet i 2023 skal så plan for trosopplæring revideres. Dette vil få stor betydning for folkekirken og de som vokser opp i årene som kommer.