Bjørn Are Davidsen

53

Gode grunner til å feire Jesus

Einar Thomassen argumenterer i Vårt Land for at vi feirer jul 25.12. fordi romernes solgud ble feiret samme dato. Noen forskere antyder imidlertid det motsatte. Kan romerne ha valgt 25.12. fordi kristne feiret Jesus den dagen?

Publisert: 6. jan 2021

Det får vi nok aldri vite, og heller ikke når Jesus faktisk ble født. Det overrasker likevel at Thomassen ikke nevner flere teorier. For som han legger opp til, selv om kildene er «spinkle og usikre», er det sikkert at romerne ikke hadde feiret 25.12 som «Den uovervinnelige Sols fødselsdag» før keiser Aurelian i 274 forkynte solguden «som rikets øverste gud og keiserens særlige beskytter».

Thomassen skriver likevel som om det kun er ett sannsynlig svar når han spør: «Hvorfor skulle man velge nettopp den julianske vintersolvervsdatoen som Jesu fødselsdag om det ikke var for å trenge bort den hedenske feiringen som fant sted akkurat på den datoen?».

Sannsynligheten blir imidlertid mindre om det allerede var en tradisjon for Jesus 25.12. En slik mulighet støttes av noen kilder og en annen teori enn den religionshistoriske som Thomassen synes å følge. Kalkulasjonsteorien bygger på en tradisjon for at viktige personer døde samme dato som de ble unnfanget. Mente man at Jesus døde 25. mars, var det enkelt å beregne fødselsdagen.

Begge teoriene ble lagt frem 1889, av henholdsvis Usener og Duchesne. Den religionshistoriske har lenge hatt mest aksept, ikke minst blant protestanter med tradisjon for å knytte Den katolske kirken til noe hedensk. Kalkulasjonsteorien er likevel støttet i en rekke fagartikler de seneste årene.

Blant det som trekkes frem er nettopp den korte tradisjonen for romernes solfeiring 25.12. Den første teksten som oppgir denne datoen for Sol Invictus er den samme som oppgir den som festdagen for Jesu fødsel, Den Liberianske katalog over bl.a. pavene, fra år 354. Vi har faktisk ingen eldre kilde til at Sol Invictus ble feiret 25.12. Derimot er katalogen basert på tidligere tekster for Jesus. Ikke minst Chronica av Hippolyt av Portus (170-235) som legger hans fødsel til 25.12..

Vi har også kilder (som Tertullian rundt år 200) fra lenge før 274 til at 25. mars ble regnet som Jesu dødsdag, noe som støtter kalkulasjonsteorien. Det var flere datoer i omløp for Jesu fødselsdag, men både Julius Africanus (160-240) og Evodius av Syria i første århundre la den til 25.12.

Selv om man skulle mene at dette er for usikkert tekstkritisk, er det ikke gitt at datoen er innført på 300-tallet - uten noen tradisjon - for å overta en fest. Ønsket man å «trenge bort» solguden, er det underlig at en kristen tekst som Den Liberianske katalog ikke skjuler at han ble feiret samme dag. Enten overlappet er overlagt eller ei, er det forståelig at kirkefedre oppfordret til å feire Jesus og ikke solen, etter at kristendommen var blitt Romerrikets religion. Når verken Augustin eller andre Thomassen siterer underslår at solen fortsatt feires, er det uansett vanskelig å se at Kirken hadde «overtatt» en fest spesielt godt.

Datoene kan altså være uavhengige - og kristne muligens først ute. Dermed kan vi tenke motsatt av Thomassen: Keiseren forkynte brått i 274 solguden som rikets øverste gud, og innførte 25.12. som hans festdag, for å motvirke en sterkt voksende kristen gruppe.

Kanskje valgte kristne ut fra når man mente Jesus døde? Kanskje feiret de ham vintersolverv som «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske» (Johannes 1,9), og «rettferds sol» (Malaki 4,2) - før keiser Aurelian i år 274? Kan vi utelukke at keiseren var inspirert av dette?

Her finnes mange spørsmål. Selv uten sikre svar, er det gode grunner til å feire Jesus i julen.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere