Torgeir Tønnesen

71

Er Norge verdensmestere i alt?

Politikere og næringsliv har utviklet en skrytekultur - som ofte kommer til utrykk i intervjuer eller program på TV. Jeg synes det er flaut - er vi bedre, gjevere og flinkere enn alle andre folk og land i nesten alle ting? Kan vi ikke bare være best i sport?

Publisert: 6. jan 2021


TV-nyheter som litt munter underholdning - kombinert med selvskrytende aktører og forståsegpåere, kan bli en form for faks news: Halve sannheter kan faktisk bli til halve løgner.

Selvskrytingen på TV og radio fra politikere, organisasjoner og kommunikatorer er blitt nærmest en plage. De skryter av sitt arbeid og virke, og nære venner skryter hemningsløst av hverandre. De roser hverandre opp i skyene. Problemet er at språket og føringene deres kan være fulle av halvsannheter og manipulasjon. Før i tiden satte man sin ære i å vente på at en tredjepart kom med skrytet.

 «Vi har de dyktigste og mest kompetente folk og mannskap i verden, og de jobber døgnet rundt» (går det an?)

«Personellet og ledelsen ha gjort enn formidabel og fantastisk innsats og prestasjon, og fremdriften går helt etter planen» (Hva er planen?)

 «Jeg må bare rose disse menneskene for den fantastiske jobben de har gjort»( det er vel mange andre som også trenger honnør)

Norsk offentlighet og kommunikatorer har utviklet en skrytekultur i media - som ikke passer seg.

Politikere smører ofte på sine budskap, sminker dem opp, for å gjøre seg selv store og viktige. Selv om de vet at de blir gjennomskuet, ser skrytet likevel ut til å ha en vesentlig påvirkningskraft. Derfor fortsetter de i samme sporet. Dette er hverdags-psykologi.

Ofte er det bedriftsledere, personer med store økonomiske muskler, eller yrkesgrupper med ekstremjobber som herliggjøres og roses urimelig mye. De gjøres til helter som ikke kan stilles spørsmål ved, eller kritiseres.

I noen tilfeller kan det også være organisasjoner som driver med hjelpearbeid eller redningstjeneste. Når vi roser og hedrer dem for mye, kan det faktisk komme i konflikt med hva de pårørende til ulykker kan føle eller tenke. De som er rammet av ulykker føler sorg og trang til å leve ut sorgen. Når mediene stadig fremstiller virkeligheten som "positiv og vellykket" virker det mer støtende, enn trøstende og hjelpende for dem som er rammet av ulykken. 

De pårørende kan være langt nede psykisk, og ikke mentalt forberedt for smørblide intervjuobjekt på TV. Dessverre så lokker TV-medier ofte intervjuobjektene ut på viddene og girer dem opp.

Skrytingen kommer fra politikere

Dessverre er det altså politikere og næringslivet som gjennom mange år, har utviklet denne skrytekulturen i språket, og har lært den videre til kommunikatorene, pr-folkene og befolkningen forøvrig. Men vanlige jordnære folk med bakkekontakt og sindig selvinnsikt, avslører denne skrytekulturen:

Hva ligger bak? Hvorfor skryter de? Hvorfor «legger de på» og smører tjukt på skiven? Ligger det status og økonomiske motiver bak? Er det ønsket om karriere, prestisje og ære som ligger bak? Ønske om høyere honorarer og lønninger?

Slik tror jeg vanlige lavmælte folk tenker og spør om skrytekulturen.

Det mangler ikke på lønn

Når noen velger et ansvarlig lederyrke eller et farefullt yrke som sin jobb, skal man ikke æres i særdeleshet for det, utover det som er vanlig respons og skikk og bruk. 

De fleste av oss får god lønn for jobben man gjør, enten man er i en ekstremjobb, eller om man er ansatt i et mer anonymt yrke som fabrikkarbeider eller bussjåfør. Når innleide aktører jobber dag og natt og overtid, så utbetales skyhøye lønninger fra en rik arbeidsgiver og Stat.  

Man får prøve å utøve sitt yrke, uten å forvente heltestatus til enhver tid.

 

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere