Glenn Hole

12

Vedlikeholdsetterslepet på norske kirker er betydelig – kutt på 10 millioner for 2021 vitner om manglende forståelse

Det er positivt for den Den norske kirke at flertallet på Stortinget både forstår, ser og bekrefter funksjonen Den norske kirke har i det norske samfunnet som en viktig institusjon. Dog undres jeg over kutt på 10 millioner for bevaring av kirkebygg.

Publisert: 3. des 2020

Den norske kirke er en viktig samfunnsinstitusjon, som er en viktig bidragsyter til å redusere dagens utenforskap. Den norske kirke driver i dag et aktivt arbeid i vårt langstrakte land rettet mot barn og unge, mennesker i sårbare og krevende livssituasjoner. Sist, men ikke mist er Den norske kirke en viktig aktør i kulturlivet. Lokalt er Kirken en viktig institusjon og et samlingspunkt for unge som eldre.

Det er i dag et stort vedlikeholdsetterslep på kirkebygg landet rundt, regjeringens opprinnelige forslag om 70 millioner til bevaring av kirkebygg er i utgangspunktet for lite, det at dette nå kuttes med 10 millioner kroner for 2021 er både trist og vitner om manglende forståelse for hvilken betydning kirkebygg har i det norske samfunnet.  Flere kirkebygg har også status som viktige kulturvern minner i vårt samfunn, noe som gjør det enda mindre forståelig at det kuttes i bevilgninger til bevaring av kirkebygg. Norske kirkebyggene har en betydning for både identitet, stedstilhørighet, rituelt møtested og sist, men ikke minst ofte som et viktig symbolbygg i lokalsamfunnet. Kirkebyggene er samtidig noen av Norges viktigste kulturminner og samling av kunst, håndverk og bygningshistorie. Byggenes særpreg, alder og kulturminneverdier fører til at det er kostnadskrevende å sikre og vedlikeholde disse byggene. Det er derfor nødvendig at staten tar et særlig ansvar for at kirkebyggene sikres og vedlikeholdes slik at vi kan ivareta en den viktige kulturarv bygge står for.

Så langt har Menighetsrådene rundt omkring hatt et betydelig inntektsfall grunnet covid19, uten at dette har bidratt til noe koronakompensasjon. Kommune sammenslåing har også medført sammenslåing av de ulike kommunale Kirkelige Fellesrådene som igjen har medført til at det må spare inn. Prisen blir ofte kutt i kulturtilbud og eller nedbemanning i kirken, og mindre tilbud til befolkningen.

Den norske kirke står foran en betydelig omstilling i årene som kommer og de aller fleste som er engasjert i den norske kirke er innforstått med at både kommunale og statlige bevilgninger er under stadig press. Når det er sagt, så er det ikke tvil om at kirken kan drives langt mer effektiv og rimeligere enn i dag. Det vil si at man må klare å løse fremtidige oppgaver på en smartere, mer effektiv måte med en lavere innsatsfaktor til høyere kvalitet. Den norske kirke må klare å omstille seg til det tjueførste århundre.

Som nevnt er kirken en viktig institusjon i de ulike lokalmiljøer og den bidrar til mindre utenforskap i samfunnet. Det er både trist og urovekkende at i et av verdens beste og tryggeste land, så ser vi en økt grad av de som ikke inkluderes i det gode selskap, men av en eller annen grunn blir stående utenfor. Her vet vi at kirken spiller en viktig rolle med sitt viktige arbeid, derfor trenger kirken trenger større forutsigbarhet for årene fremover når det gjelder økonomi. Det virker som om kirken ofte bare blir en salderingspost i statsbudsjettet hvor det ofte trekkes fra og justeres ned på et allerede svært krevede utgangspunkt. Kirken må også selv i større grad klare å synliggjøre sin plass som en viktig institusjon i lokalmiljøet og i samfunnet for øvrig.


Glenn Hole

Nestleder i Bragernes Menighetsråd og

Medlem av Drammen Felleskirkelige råd

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere