Verdidebatt

Høyreekstremist, homofob, rasist?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Undertegnede befinner seg absolutt ikke på venstresiden, men har til tider ufrivillig og uriktig - som mange andre - blitt plassert langt inne på høyre fløy. Det kan være nyttig å gå noe tilbake i tid for å minne om hvorfor man kan risikere å bli feilplassert, og hvem som blir det, også i dag.

Først:

Etter 22. juli 2011 ble det fra "toneangivende" redaksjoner publisert mange lederartikler, intervjuer og reportasjer sterkt preget av manglende sindighet. Flere var raskt ute med beskyldninger, først mot muslimske miljøer, deretter mot såkalte kristenfundamentalister, fordi mange - feilaktig - stemplet Anders Behring Breivik (ABB) for å være (ytterliggående) kristen. De som hadde publisert innlegg på samme nettforum som ABB, eller hadde enkelte sammenfallende meninger - eller tilhørte et parti han engang hadde vært medlem av, ble etter hvert ekskludert fra "det gode selskap" og plassert blant høyreekstreme. Selv de som ikke hadde lest så meget som én linje i terroristens manifest, og heller aldri hadde hørt om ABB, medregnet undertegnede, havnet der. For: Debatterte man mot Ap sin Israel-politikk, mot ubegrenset innvandring, mot bruk av burka/hijab i det offentlige rom, ble man beskyldt for å være av samme støpning som terroristen - det vil si - høyreekstrem. (!) Det kan synes som denne mistenksomheten - frykten - eller avskyen for annerledes tenkende, klebet seg fast i en del redaksjoner - og har blitt der.

Frekke anklagere

Biskop emeritus Gunnar Stålsett, som ønsket det skulle bli et multireligiøst senter på Stiklestad, var heller ikke nådig i 2011. I NRKs Her og Nå-sending 27. juli stilte han i studio med rikelig sverte. Frekt og freidig stemplet han deltakerne i den varslede protestaksjonen på Stiklestad (planlagt før 22. juli) med karakteristikker som "fremmedhatere", "høyreradikalister" - og - "nasjonalister", i negativ betydning og uten å kjenne de anklagede personlig. Dessuten ble alle omtalt som "kristenfundamentalister", noe som naturlig nok skapte en smule forbauselse hos ateister og kulturreligiøse i aksjonsgruppen. Dagen etter hentet en VG-journalist frem stempelet "korsfarere", og i samme anklageskrift trakk han en tydelig linje mellom aksjonistene og landsforræderen Quisling. (!)

Fjerde statsmakt i aksjon

I tiden som kom bekreftet redaktører og programledere at de ikke hadde skjønt hva daværende statsminister Jens Stoltenberg hadde annonsert i sin tale etter ABB-angrepene: Mer åpenhet og mer toleranse. Eksempel: I NRK TVs Aktuelt-sending 26. oktober 2011, hadde NRK hentet inn i alt fire debattanter, fem med programleder Torp, for å målbinde én mann - O. J. Anfindsen. Da Torp avsluttet med at Anfindsen ikke kunne forvente å bli ønsket velkommen til debatt i NRK igjen, var dette en bekreftelse på at ytringsfriheten var kraftig svekket i Norges rikskanal.

Forvirring om begreper

Misbruk av begreper er språkets fiende. De hyppigst misbrukte i vår tid, er "islamofob", "homofob" og "rasist". Men dette bør alle lære seg: En fobi er en irrasjonell lidelse, ikke en viljestyrt følelse. Det er først når følelsen utvikler seg til angst, man kan snakke om en fobi. Og: Det er hat og avsky for annen rase/hudfarge enn sin egen, som er rasisme. Så, ærede politikere, journalister og debattanter: Det er på tide å få begrepene på riktig plass igjen. I diktning og annen kunst kan man kalle en spade for en rødstjert og male en isbjørn blå, men i pressestoff, faglitteratur og seriøse debatter bør man være presise og tro mot sannheten. 

Fredens religion?

Det er både hørbart og synlig i dagens Norge at avskyen for ideologien islam har økt, og økt i takt med kriminalitet utført i Allahs navn. Skal man derfor tie om diskriminering og vold utført av muslimer? I vår tid er det lett å finne informasjon om overgrep mot kristne. Eksempler fra islamske land: Muslimer som tar imot troen på Kristus som Guds Sønn, blir ofte straffet. De kan bli utvist fra hjemmet, trakassert, torturert eller drept av egen familie, naboer eller myndigheter, forskjellsbehandlet av lærere, arbeidsgivere og rettsvesen, unge jenter bli kidnappet og tvangsislamisert, og større eller mindre grupper kan rasere eller brenne private hjem og kirker - og gi kristne følgende tre alternativer: bli muslim, flykt - eller bli drept! Jf. nedslaktingen av kristne på Nord-Molukkene og angrep på kristne lokalsamfunn på Sulawesi: Nevnte praksis har pågått i mange, mange år, i mange land, lenge før IS begynte sine herjinger mot de "vantro".

Frykt eller forståelse?

Norske fagbokforfattere forfalsker historien når de omtaler islam som "fredens religion". Millioner av kristne, voksne og barn, må - som nevnt - lide meget på grunn av adferden til de som bekjenner seg til Muhammads lære. Islam er ikke "fredens religion" for alle muslimer heller; som kjent finnes det 72 forskjellige retninger innen islam, og flere av disse slåss mot hverandre. De mest kjente her er sunni og shia. For all del, det finnes selvsagt hundrevis av fredelige muslimer i Norge, muslimer som verken tenker hevn, hyller hevn eller kan tenke seg å utøve vold. Men så kan man undres: Hvorfor arrangerer ikke norske muslimer protestmarsjer mot terrorismen som utføres mot jøder, kristne og vantro muslimer i islamske land? Av frykt eller forståelse? I mange land får disse gruppene stadig bekreftet at islam er hatets og dødens ideologi.

Forfølgelse av kristne i Norge

Kristne i Norge som bekjenner at Bibelen - Guds Ord - er livets fundament, er blitt harselert med i alle kanaler i mange tiår, og jeg har aldri sett noen unnskyldning fra disse. Hetsen mot kristne har da likevel ikke ført til hevn. Gud JHVH, Kristus sin Far, har sagt at mennesker ikke skal utøve hevn, for hevnen hører Herren til. Kristus forberedte sine etterfølgere på forfølgelse, så vi kan ikke vente annet. Men, også vi bør få såpass ytringsfrihet at vi får sagt og skrevet hva vi tror og mener, også når vi taler ugudelige lover og lovgivere midt imot. De av befolkningen som ikke ønsker at islam skal utbres i Norge, bør slippe å få navnet sitt påklistret betegnelsen "høyreekstrem"; noe som sikkert er svært belastende eller sårende for mange.

Farlig utvikling

De fleste av dagens nyhetskanaler er forankret i venstresidens tildels kommunistiske, gudløse tankegods. Om man ikke har den "riktige" oppfatningen, særlig om abort, homofili, islam og Israel, havner man gjerne på redaktørers svarteliste. Iblant kan man få inntrykk av at alle som ikke hyller Norges liberale lovverk, anses for å være mer eller mindre stupide. Innvandring er også et "farlig" tema. Vi som mener at konsekvensanalytisk tenkning er nødvendig for en konstitusjon, og derfor at inntak av asylsøkere bør begrenses, blir gjerne stemplet "rasist" eller "konspiratør" - og anklaget for manglende nestekjærlighet.

De ekstreme

Så havner noen, dessverre, på absolutt ytterste høyre fløy - eller ytterste venstre - fordi de ikke tåler mennesker med annen hudfarge, religion, tro, osv. - og forkynner offentlig (også på nett) at de ønsker revolusjon - og med våpenmakt. Ærede redaktører med flere: Ikke sett mennesker med meninger dere ikke liker, i bås med de som utøver vold! Men, argumenterer mange, andre kan jo påvirkes til vold mot - for eksempel muslimer - av "dine" meninger. Vel, skal man resonnere slik, kan all skyld for drap, vold, hor/utroskap, skilsmisser osv. osv., tilskrives NRK TV og andre kanaler - som døgn etter døgn, år etter år, propper folk fulle med slik påvirkning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt