Verdidebatt

Inga lettvint løysing

Dei politiske partia vil gjerne presentere otimistiske løysingar på klimautfordringande. Men er mange av dei for "lettvinte"?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I klimapolitikken til dei fleste partia i Norge er for eksempel bruken av bioenergi eit vesentleg element. Rett nok ser dei fleste no ut til å innsjå at masseproduksjon av denne energikjelda ofte ikkje er berekraftig. Likevel ser det ikkje ut til at partia heilt tar innover seg kor problematisk dette forholdet er når dei framleis i sine program peikar på bruken av bioenergi som ein viktig del av løysinga på klimautfordringane.

Dei ser ut til å bry seg for lite om det som vi eksempelvis kan lese på ei nettside til Harvest Magazine: «Så lenge det finnes et internasjonalt marked for biomasse hvor ikke alle råstoffkundene stiller samme krav til bærekraft og miljø, vil det være en risiko for at en generell økning i råstoffpriser – for eksempel som følge av en norsk satsing på avansert biodrivstoff – fører til tap av skogarealer og matjord

I eit ferskt temahefte frå Norsk institutt for naturforskning, NINA, om karbonlagring i norske økosystemer, kan vi så lese at «Tømmer og hogstavfall fra skogbruk blir i økende grad brukt i bioenergi, som har til hensikt å redusere utslippene sammenlignet med fossilt brensel. På lang sikt kan det ha en effekt, selv om det er knyttet betydelig usikkerhet til modellene som viser dette. På kort sikt ser denne praksisen imidlertid ut til å øke utslippene. Det skyldes blant annet at jordsmonnet forstyrres i stor grad når også stubber høstes, og dermed slipper ut karbon heller enn å lagre det. Tiden det vil ta før mengden karbon som fjernes, igjen er fanget, er estimert til 89–362 år, avhengig av hvor store de fossile utslippene som skal erstattes er. Dette omtales gjerne som «tilbakebetalingstid». Til tross for en eventuell langsiktig effekt, bidrar det kortsiktige utslippet negativt til arbeidet med å nå klimamålene som er satt».

Og ikkje nok med det. Med tanke på det hastverket vi har med å få ned utsleppa - ein vesentleg reduksjon skal ha skjedd alt om ti år! – då blir innvendingane frå ei ekspertgruppe frå EASAC (European Academies Science Advisory Council) som nettsida forskning.no har lagt ut, ekstra tankevekkande: «Å brenne bioenergi gir et nesten like stort utslipp av klimagassen CO2 som brenning av kull. Regnet per megajoule (MJ) energi er utslippet av CO2 ved forbrenning av flis 103 gram – mot 108 gram fra kull og 74 gram fra lett fyringsolje.

Likevel er bioenergi blitt regnet som CO2-nøytral.

Begrunnelsen er at det ikke frigjøres mer CO2 enn det trærne gjennom fotosyntesen har tatt ut av atmosfæren. Og når nye trær vokser opp igjen etter de gamle som ble hugget, så bindes på nytt om lag samme mengde CO2.

Problemet er bare at det kan det gå 80 til 120 år fra et tre felles, til et nytt tre er vokst helt opp. Kritikerne av bioenergi fra skog peker på at dette er et svært langt tidsperspektiv. Og at vi ikke kan vente så lenge, nå som det haster med å redusere utslippet av klimagasser, slik at vi unngår store skader på grunn av globale klimaendringer».


Det lange tidsperspektivet som ligg i det vi ofte får presentert som måtar å få ned klimagassutsleppa på, som for eksemel CO2-fangst/lagring eller elektrifisering av «likt og ulikt», er ei alvorleg innvending mot mange av desse forslaga. Oftast vil dei innebere ei lengre anleggsperiode der arbeidet vil føre til store klimagassutslepp nettopp i den perioden det blir sagt at utsleppa må ned. Kanskje vil den beste måten å bruke biomasse på, vere å produsere humus, matjord som bind CO2? Kanskje bør dei fagfolka som kan mest om korleis skog og mark best kan binde CO2 og samtidig produsere mat, bli våre nye «heltar» på klimaområdet?
Ein ting er sikkert: Vi har ikkje tid til fleire «månelandingar» som det tek fleire tiår å realisere (med tilhøyrande CO2-utslepp) og som i tillegg har ein usikker klimaeffekt også på lang sikt. Det heile "kokar ned" til at vårt forbruk av energi må ned. Så "enkelt" er det...

Odd Tarberg

oddtarberg@gmail.com

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt