Verdidebatt

Vi trenger hospice!

Omsorgen ved livets slutt kan bli mye bedre enn den er i dag. Behovet for flere autentiske hospice er påtrengende, både som ”fyrtårn” (noe å navigere etter), og for å bidra til å holde oppe en god og verdig standard for all lindrende behandling i Norge i framtida.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi trenger hospice!

Endelig fikk Stortinget sikret midler til videre drift av Lukas hospice i Malvik! Og det gledelige er at vi nå kan stå samlet for hospicesaken på tvers av politiske skillelinjer.

Lukas hospice er et viktig pilotprosjekt som vi som samfunn må ta lærdom og inspirasjon fra, slik at vi kan høste erfaringer for videre hospice-satsninger i Norge.

Vi i Oslo KrF mener at vi trenger hospice som tjenestetilbud, både for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet, og for å skape trygghet for menneskeverdet i siste fase av livet. På vårt årsmøte i februar gikk vi inn for en resolusjon om at vi ønsker flere hospice i Norge: "Oslo KrF sier nei til aktiv dødshjelp, og vil ha hospice som et reelt alternativ i Norge".

Langt flere ønsker å dø hjemme enn de som får anledning til det, og for noen er dette ikke trygt nok. Oslo KrF mener derfor at Norge trenger statlig finansierte frittstående hospice med dag- og døgnfunksjon, og ambulerende hjemmehospice. Dette gir pasienter og pårørende større valgfrihet og bidrar til mer individuelt tilpassede og fleksible tilbud. Internasjonalt er tverrfaglighet og frivillighet kjernen i alt hospicearbeid, og her ligger det en nøkkel til store utviklingsmuligheter også i vårt land.

I vår kom stortingsmeldingen; Meld. St. 24 (2019–2020) - Lindrende behandling og omsorg. Stortinget legger hospicefilosofiens helhetlige tilnærming til grunn for utviklingen av dette tjenestetilbudet. De understreker at alle bør få økt mulighet til å velge hvor de skal motta lindrende behandling og omsorg, og at pasientene selv må få innflytelse over innholdet i tilbudet. Stortingsmeldingen formidler at etablering av hospice er en villet politikk i Norge, og den formidler visjoner om et nytt løft som har mulighet for å stå seg i fremtiden.

Døden er ikke medisinsk, den er sosial! Den døende trenger ro, tid og rom til å være sammen med sine nærmeste, og de pårørende trenger at det legges til rette for deres nærvær den tiden det tar. Hvor og hvordan døden skjer er ikke likegyldig. Sykehus er primært laget for medisinsk behandling, og ikke utformet slik at familier kan ta avskjed. Hospicefilosofien lærer oss at hvordan et menneske dør, er særlig viktig for de som skal leve videre, men også for samfunnet som helhet.

Alle mennesker trenger et godt sted å dø, hvor de blir ivaretatt som hele mennesker med fysiske, psykiske, sosiale, eksistensielle og åndelige behov. Et sted hvor også de pårørende ønskes velkommen og tas godt vare på, - de som skal leve videre med minnene, også fra denne sårbare tiden.

Det sentrale i all lindrende behandling er å møte, romme og bidra til å lindre pasientens totale lidelse (”total pain”: fysisk, sosial og åndelig lidelse), uavhengig av diagnose. Ett av kjennetegnene er solid kompetanse basert på helhetsforståelse og tverrfaglighet. Et hospice skal være et gjestfritt og innbydende ”hjem”, der pasienters og pårørendes behov skal være styrende, også for arkitekturen. Mulighet for livsutfoldelse, betydningen av fysiske rammer, kultur og estetikk, er en vesentlig del av omgivelsene som pasienter og deres nærmeste trenger når de ikke kan være i sine egne hjem. Å bidra til at pasienter bevarer sin integritet, eller gjenvinner den, kan være avgjørende for hvordan den siste tiden leves. Derfor må det legges til rette for rekreasjon, fellesskap, kreativitet og spiritualitet.

Når smerter og plagsomme symptomer er lindret, kan det gis rom for hele mennesket og for dets unike ønsker og behov. Menneskets livshistorie kan få fokus, og meningsfylt livsinnhold kan erstatte frykt og ensomhet.

"Vi kan ikke legge dager til livet, men vi kan legge liv i dagene", sa Cicely Saunders, hospicefilosofiens grunnlegger. Hun ba oss lytte til pasientene: "De vil fortelle deg hvem de er, hva de trenger og hva de kan oppnå". Hun understreket også de pårørendes uunnværlige del av dødsprosessen, og inkluderte sorgarbeid som en del av helheten.

Omsorgen ved livets slutt kan bli mye bedre enn den er i dag. Behovet for autentiske hospice er derfor påtrengende, også som ”fyrtårn” (noe å navigere etter), og for å bidra til å holde oppe en god og verdig standard for all lindrende behandling i Norge i framtida.

Både den som skal dø og deres pårørende er i en spesielt sårbar situasjon. De trenger derfor bistand fra et kompetent tverrfaglig team, som har den enkeltes liv og relasjoner i fokus. Dette må vi aldri gå på akkord med! Når livets siste dager kommer for den enkelte av oss, da er vi blant de sårbare, og døden kommer til oss alle, - helt sikkert.

Trine Lise Aasheim

Musikkterapeut. Jobbet 10 år ved Hospice Lovisenberg.

Leder for Grorud/Stovner KrF

Espen Hasle

Prest.

Leder for Oslo KrF, og gruppeleder Oslo KrFs bystyregruppe.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt