Med Jørn Maurstads innlegg i verdidebatt er nok sagt om Langelands bibelske begrunnelse for sitt nei til kvinnelige prester. Langeland gjør i sitt innlegg i dagens VL et stort poeng av at biskopen i Bjørgvin og daværende preses i januar bekreftet at reservasjonsretten fortsatt var gjeldene praksis i Bjørgvin og i hele Dnk. Jeg vil si noen ord om hvorfor reservasjonsrett i dette spørsmålet er en umulighet og dessuten løser den ingen ting.
I Dnk har vi kvinnelige prester og biskoper. Det er ikke en mening. Det er et faktum! Enhver prest i Dnk samarbeider per definisjon med alle andre ordinerte i denne kirken hele tiden. At noen ikke ser dette før man går inn i samme kirkerom og inn foran samme alter samtidig er uforståelig. At reservasjonen først gjøres gjeldende når man fysisk ser en kvinne i presteklær i samme rom, det er temmelig nærsynt. Alle kolleger i kirken samarbeider hele tiden. Er man ordinert prest i Dnk så har man trått inn i dette forpliktende samarbeidet og kan selvsagt ikke reservere seg mot at andre ordinerte ikke er fullverdige kolleger i samme tjeneste. Det finnes like lite "kvinneprester" som det finnes "manneprester" i Dnk. Alle ordinerte er prester og alle prester samarbeider i et stort kollegium. Hver gang en prest går for alteret i sin kirke, trer hun inn i et alterfellesskap med alle de andre som går for alteret i alle landets kirker. Reservasjonsrett hjelper ingen. Å reservere seg mot kollegafellesskapet i Dnk er bare mulig før man blir ordinert!.