Verdidebatt

Trenger vi et kristelig parti?

Å blande religion og poltikk vil lett føre til dogmatiske holdninger i poltikken, samtidig som det vil forhindre en nødvendig utvikling av den religiøse forståelsen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kristian Helland og Karl Johan Hallaråker hadde 16.11 et innlegg i papiravisa hvor de undret på om de og deres holdninger har ført til at gamle partitopper og andre forlater KrF. Som grunnverdier påpeker de det ufødte barnets rett til liv og en prioritering av ekteskapet mellom mann og kvinne. I utgangspunktet er ikke dette aktuelle politiske spørsmål, de er mer av ekstensiell karakter.  Det ufødte barns rett til liv innebærer en dypere forståelse av når et embryo eller foster kan betegnes som et individ med rettsvern. Et annet viktig spørsmål er om ikke også de med Downs syndrom og andre med særegenheter, er fullverdige mennesker.

Vi lever i en tid hvor mange åpenbart foretrekker samliv med en med samme kjønn. For mange er dette en realitet, for andre kan det være en gåte. Men hvis to mennesker virkelig elsker hverandre, hvorfor skal de da ikke godtas som likeverdige med et tradisjonelt ektepar? Dette er ikke et spørsmål som lett kan besvares med eldgamle Bibelsitater. En eldre kristen homofil mann henviste til at samvittigheten, og kanskje dermed den Hellige ånd, viser hva som er riktig i vår tid. Hans tanke var at Gud hadde skapt de homofile for at de skulle ha tid til å engasjere seg i utviklingen av en skakkjørt verden. Det trengs mennesker som ikke blir forstyrret av ungeskrik, bleieskift og kjøring til alskens aktiviteter.

En levende og udogmatisk diskusjon om slik grunnleggende spørsmål vil kunne påvirke mange partiers poltikk. Med vårt tids dominerende materialistiske tenkning, kommer vi kanskje ikke så dypt i problematikken. Men den som våger å spørre, kan også våge å undersøke mer spirituelle aspekter av disse og andre kontroversielle spørsmål.

Hvor mange barn som får vokse opp, vil i stor grad avhenge av de sosiale forholdene i samfunnet. Som et menneske som er opptatt av barns oppvekstsvilkår, har jeg alltid stemt på partier som har arbeidet for rettferdig fordeling av materielle goder og livsmuligheter. Det har vært en gåte for meg at KrF alltid har søkt til de partiene som lover skattekutt til de rikeste. I min barndom på 50-tallet, hadde kanskje høyrepartiene et visst verdikonservativt preg med vekt på kristne verdier, mens venstresiden var mer ateistisk. I dag er gudløsheten like utpreget i alle partier, selv om en også kan finne varmhjertige kristne på alle fløyer. Jeg ser derfor ikke nødvendigheten av å ha et parti som kaller seg kristelig. Religion og poltikk er to ulike livsområder som ikke bør blandes. Men det kan hende vi trenger partier som gjør en sterkere prioritering av menneskeverd, økologi og naturmangfold. Det kan også tenkes at det er på tide at flere av de gamle partiene byttes ut med nye. Jeg har merket meg at partiet Sentrum tilstreber å være noe helt nytt, men har også sett at det finnes et lignende initiativ med det ambisiøse navnet Kjærlighetsparitet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt