Verdidebatt

En inkluderende skole er også for de religiøse

Hans Christian Bergsjø fra Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag skriver 13. november at vi i Humanistisk Ungdom sier «Føkk deg» til religiøse ungdommer. Jeg forstår at det er surt å miste privilegier i skolen, men dette er et slag under beltestedet. Et krav om en inkluderende fellesskole er ikke et angrep på religiøse ungdommer!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Humanistisk Ungdom har de siste ukene drevet kampanjen «Føkk skolegudstjenester», der vi krever at skolen slutter å arrangere gudstjenester i skoletiden. Det er det mange gode grunner til å gjøre, for eksempel at det ikke er skolens rolle å drive trosopplæring. En skolegudstjeneste er ikke et pedagogisk opplegg om kristendommen eller kristen tradisjon, det er deltakelse i et misjonerende arrangement der en skoleklasse blir behandlet som en menighet. Det hører ikke hjemme i noen fellesskole, spesielt ikke i et stadig mer flerkulturelt samfunn.

Skolegudstjenester er også i splittende i sin natur, fordi elevene sendes til hvert sitt opplegg etter hva foreldrene tror på og ønsker. Å splitte skolebarn etter hvilken familie de kommer fra hører da virkelig ikke hjemme i 2020? Skolen bør heller bruke ressurser på å lage gode og samlende opplegg som alle kan delta på, en inkluderende skole rett og slett.

Ifølge Bergsjø kan han ut av denne kampanjen lese at vi ber religiøse ungdommer om å skjule sine trospraksiser og tie om sin tro i skoletiden. Det gjør vi selvfølgelig ikke. Han påstår også at vi vil tvinge alle hans lokale lag til å legge ned, noe som åpenbart er feil. Du skal legge rimelig mye vrangvilje til å for å lese disse påstandene ut av et ønske om en inkluderende fellesskole. Det er naturligvis ingenting galt i elevstyrte aktiviteter i friminuttene eller at religiøse ungdommer ber en bønn før matteprøven. Hvorfor i alle dager skulle vi hatt noe imot dette? Det er når religionsutøvelse og forkynnelse blir til skoletimer problemet oppstår, for det er som sagt ikke den offentlige skolens rolle å drive trosopplæring.

Et krav om å fjerne skolegudstjenestene er ikke noe angrep på religiøse ungdommer, det er et krav om at elevene skal behandles likt uansett hva de tror på. I motsetning til hva Bergsjø påstår ønsker vi ikke å definere humanismen som sentrum og det normale, vi ber rett og slett om ingen religioner eller livssyns skal bli det. Vi ber om at skolen ikke skal favorisere et enkelt livssyn og forvente at alle landets barn og unge ønsker å tilbe nøyaktig den guden. Det ville også gjort livet enklere for de ungdommene som ikke tør å ikke bli med klassen i kirken, eller blir stemplet som annerledes fordi de ikke ble med. Det virker som Bergsjø har glemt at barn og unge mange steder i Norge kan bli svært ensomme fordi de ikke er kristne, akkurat kristne kan merke det i de områdene der de er alene. Svaret på denne utfordringen er å skape gode fellesopplegg som samler elevene, ikke å beholde ordningene som splitter dem.

Jeg diskuterer mer enn gjerne skolegudstjenester med Hans Christian Bergsjø, men da må han forholde seg til hva vi faktisk mener om saken. Ikke hans egne tendensiøse tolkninger av hva vi egentlig ønsker, for det tjener ingen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt