Verdidebatt

Uhederlig retorikk, Bore!

Vårt Lands sjefredaktør mener BCCs ledelse har lagt ut på en vanskelig reise og at «påstandene om økonomisk samrøre vil henge som en møllestein rundt BCC sin hals inntil det innføres et tydeligere skille mellom trossamfunnet og lederes privatøkonomi». Heldigvis er dette ikke virkeligheten slik den oppleves av BCCs medlemmer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg var en av flere som reagerte kraftig da jeg leste formuleringene fra Vårt Lands sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore fredag 13-november. Alle som kan sin Bibel kjenner Jesu formuleringer om «møllestein (kvernstein) rundt halsen», men for de som er mindre bevandrede i den Hellige skrift tillater jeg meg å sitere Jesus i Matteus Evangelium 18.6 «Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.» 

Bruken av denne type retorikk kan man saktens diskutere. Jeg håper virkelig ikke det var Bores hensikt å dra en slik sammenlikning, så jeg skal la den diskusjonen ligge. Men jeg vil oppfordre til å være varsom med denne type retorikk i det offentlige rom, særlig fra en medieleder i en kristen dagsavis.

Imidlertid virker Bore å være over snittet opptatt av BCCs omdømme. For politiske partier og andre organisasjoner som er opptatt av å gjøre seg populære for flest mulig mennesker er omdømme og offentlig fremtoning viktig, og man jobber mye med «å bygge image». Heldigvis er BCC langt mer opptatt av medlemmenes trivsel enn av sitt omdømme hos pressen. Derfor har BCC jobbet hardt i mange år for å bygge opp en god økonomi for fremtiden, og etablere egnede fasiliteter for samlinger og aktiviteter. Samtidig har det vært jobbet mye med å reformere BCC internt, med positive kulturendringer,  fokus på barn og unges trivsel og medlemmenes medbestemmelse. Alt dette har hatt en enormt positiv betydning for BCCs medlemmer. Engasjementet har vært stort, og en veldig stor del av medlemsmassen har blitt involvert på forskjellige måter i denne prosessen.

Derfor er det litt forsmedelig å igjen bli møtt med påstander om det motsatte, farget av NRK Brennpunkts narrativ om samrøre mellom lederes økonomi og organisasjonens økonomi.

Det forundrer meg også en hel del når Bore skriver at «BCCs styreleder Berit Hustad Nilsen kan legge fram så tunge dokumentmapper hun vil, men det er vanskelig å forene omfattende pengetransaksjoner og store formuer – og det å være øverste åndelige leder i et kirkesamfunn.»

Skal vi følge Bores logikk kan man altså ikke drive privat næringsvirksomhet, og tjene penger, hvis man skal ha en leder- eller ansvarsposisjon i en kristen menighet, uansett hvor mye man kan dokumentere at man driver en lovlig virksomhet. For meg gir denne typen retorikk assosiasjoner til jantelov og meningskontroll.

Fakta er at de personene som nå henges ut til spott og spe i mediene ikke bare har vært suksessrike forretningsmenn, de har også bidratt med store beløp privat til BCCs formål. I motsetning til hva som er vanlig i andre kristne menigheter hever heller ikke disse menneskene et øre i lønn for sin årelange virksomhet som forkynnere. De har altså bidratt både åndelig og økonomisk, og stiller seg dermed i en lang tradisjon blant BCCs ledere.

Vi medlemmer opplever i dag BCC som en åpen, engasjert og inkluderende organisasjon. Tusenvis av mennesker har opplevd økt livskvalitet og en mer meningsfull hverdag ved BCCs arbeid.

Jeg ser at Bore har skrevet sitt innlegg med gode hensikter, og at han ønsker å fremme diskusjonen med mål om mer åpenhet i BCC og omkring økonomiske forhold i BCC. I så fall bør han forholde seg til fakta og dokumentasjon, og ikke ene og alene til NRK Brennpunkts fargelagte virkelighetsbeskrivelse. Kritisk refleksjon skader aldri, eller å vente med å trekke konklusjoner til flere sider er belyst.

Slik jeg kjenner BCC ønsker ledelsen å være åpne omkring virksomheten og økonomien. Derfor legges det mye tid og krefter ned i å lage årsrapporter og å legge frem regnskapstall, både til medlemmene og offentlig. Her vil jeg påstå at BCC er blitt svært gode.

Når da igjen og igjen BCCs intensjoner om åpenhet blir trukket i tvil, sitater fra interne møter, TV-sendinger og podcaster blir publisert fullstendig ute av kontekst, og journalister på dette grunnlaget trekke konklusjoner om at BCC har et troverdighetsproblem, er det ikke så rent lite frustrerende for oss som er en del av dette og kjenner organisasjonen fra innsiden. Vi kjenner oss overhodet ikke igjen av det bilde som males av oss med bred pensel i mediene.

Bore argumenterer også for at hvis ikke storsamfunnet anerkjenner de positive endringene vil de risikere at BCC trekker seg tilbake og lukker døren igjen. Heldigvis kan vi berolige Bore og alle andre med at BCC ikke har noen intensjon om å lukke igjen døra, da vi har Jesu misjonsbefaling som basis for all menighetens virksomhet. Slik jeg ser det er BCCs intensjon å være en positiv kraft i det kristne landskapet, og bidra til å fremme Jesu lære og den kristne tro. Vi ønsker også å være til stede i samfunnsdebatten og være en tydelig stemme for kristne verdier.

Bore avslutter sin kronikk med at det er konkret handling, ikke ord, som skal definere hva vi er vitne til i BCC. I så fall vil jeg våge påstanden om at Bore burde begynne å følge bedre med på BCC og hva som foregår der.

Jeg vil anbefale alle andre som lurer på hva BCC står for om å oppsøke våre nettsider bcc.no for å lese om saken fra en litt annen vinkel. Det kan umulig skade å vurdere informasjon fra flere kilder. Vi lærer også barna våre at de skal basere seg på flere enn en kilde når de skal undersøke et tema. Jeg kan også anbefale å ta kontakt med medlemmene og  snakke med dem  om deres opplevelser hvis man vil vite mer. Jeg tror mange vil da få ny innsikt, og en ny og bedre forståelse av hvem BCC er og hva vi står for.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt