Alkohol - et tvetydig fenomen

Men begrepet nødvendig er her malplassert. Tilførsel av alkohol er ikke nødvendig for noen del av kroppen. Og hvis hun regner alkohol som nødvendig for å oppfylle lengsler eller løse livsproblemer, er det en risikabel og lite autonom tankegang. Alkohol kan derimot være ønskelig innslag i noen festlige situasjoner (7 av 10 voksne nordmenn mener det, også jeg), men ønskelig er noe annet enn nødvendig. For øvrig vil jeg minne om klokskapen i definerte alkoholfrie soner. Det problematiske med alkohol er ikke at den smaker godt eller gir lystfornemmelser. Det problematiske er at veien derfra til sviktende dømmekraft for mange er disig og glatt.

Svartvassmos uttalelser mangler analyse rundt alkoholens negative rolle for folkehelsa i Norge. Da finner jeg mer samfunnsmessig realisme i sokneprest Marthe Østerud Primstads innlegg i Vårt Land 14. november ("Nei, det er ikke nødvendig å bli full"). Jeg frakjenner ikke Svartvassmo og Dille all ære, men deres uttalelser bygger i for stor grad på snever individualisme.

Imidlertid kan det i denne kjappe mediedebatten også ligge et språklig problem. For i vanlig norsk oppfattes å bli full som noe kritikkverdig eller delvis forsoffent. Uttrykkene for å beskrive alkoholens konstruktive sider er vel heller å bli lystig eller beruset (inntil et visst nivå).

Bibelens tvetydighet

I de 66 bibelske skriftene er ord for vin nevnt ca 140 ganger. Disse ord kan grovsorteres i tre grupper: a) vin beskrives som Herrens velsignelse eller symbol på det lovede land, b) vin som nøytralt næringsmiddel og c) advarsler mot vinens skadelige virkninger (i tillegg er det snakk om sterk drikk, som konsekvent frarådes).

Bibelen er altså ikke en avholdsbok, og løsrevne ord om vin kan brukes til nær sagt alt. Men å begrunne en etikk rundt alkoholbruk bare på historien om bryllupet i Kana eller andre bibelord om vin, uten nåtidig situasjonsanalyse, er faglig uholdbart.

Tre samfunnsmessige problemområder (blant mange)

Man regner med at hver fjerde seng ved somatiske sykehus er belagt av pasienter med alkoholrelaterte skader.

Man regner med at ca 150 000 barn (nøyaktig tall er umulig å fastslå) lever med redsel eller bekymring for de voksnes alkoholbruk, på måter som kan være risikable for barnas psykiske helse.

Problemene angår ikke bare definerte "misbrukere", men går rett inn i samfunnets midte, inkludert årlige tap i milliardklassen for norsk næringsliv.

Til slutt må jeg minne om den utrivelige kjensgjerning at den gledesbringende alkoholbruk ikke fjerner den problematiske.

Arild Vøllestad, mangeårig prest i rusfeltet, nå pensjonist