Hva blir historiens dom over presidentvalget i USA i 2020?

Avtroppende president Bryant sendte et gratulasjonstelegram til påtroppende president McKinley, som lød slik: «I hasten to extend my congratulations. We have submitted the issue to the American people and their will is law.» 

Vi kan neppe regne med at president Donald Trump vil følge tradisjonen og holde en imøtekommende avskjedstale før han eventuelt går av den 20. januar 2021. Det har i mange år vært en selvsagt del av den fredfulle maktoverføring i USA siden 1796: Den tapende kandidat trer normalt stille tilbake for kandidaten som vant valget.

1796 var året da valgkamp mellom partier for første gang fant sted i USA. Federalisten John Adams tapte for Republikaneren Thomas Jefferson, og overgangen foregikk i 100 år, inntil 1896, uten en seremoni av noe slag. Tradisjonen med en offentlig innrømmelse av et nederlag ble først lagt av Demokraten William Jennings Bryan 100 år senere, i 1896, etter at han hadde tapt for Republikaneren William McKinley.  Avtroppende president Bryant sendte som nevnt  et gratulasjonstelegram til påtroppende president McKinley, der han gratulerte sin motstander.

President Donald Trump som aldri har nølt med å bringe en sak frem for retten, har erklært presidentvalget den 3. november for å være gjennomført på en svikefull måte på tvers av grunnlovens bestemmelser. Han truer med å gå til frontalangrep i rettsvesenet mot sviket - for å kunne fortsette som president i neste fireårsperiode. Han har erklært at han denne gang ikke vil fortsette tradisjonen med å innrømme et nederlag. «Seieren har blitt stjålet fra meg», sier han. Mange republikanere spør likevel: «Kan det nytte for ham og hans parti å bestride valgutfallet?»

Det fins ikke noen konstitusjonelle forpliktelser som tvinger en tapende presidentkandidat til å gå ut i offentligheten og innrømme sitt nederlag. Å gjøre det regnes imidlertid som et tegn på alminnelig høflighet, og forteller kandidatens støttespillere at valgkampen er over. Talen som avtroppende president tradisjonelt holder, er et hovedelement i det dramatiske, storpolitiske teater som et amerikansk presidentvalg har vært siden 1896. Teknologien har formet ritualet i rollen, der radiotaler etter hvert har blitt avløst av TV-overførte intervjuer med av- og påtroppende president.

Ikke minst har TV-overføringene siden 1952 fått en dominerende plass i offentliggjøringen av utfallet av valgene. Noen pensjonister både i USA og i den vestlige verden husker kanskje uttalelsene som den tapende demokratiske kandidaten, Adlai Stevenson, kom med i beste sendetid på alle amerikanske TV-kanaler, da han innrømmet sitt overaskende tap for den påtroppende president, generalen og republikaneren Dwight D. Eisenhower.

Den offentlige innrømmelse av å ha tapt i et presidentvalg har i de senere år kommet etter en privat telefonsamtale mellom kandidatene. Da Hillary Clinton snakket med Donald Trump på telefon valgnatten før hun neste dag gikk ut offentlig, sa hun til sine tilhengere: «Donald Trump is going to be our president. We owe him an open mind and the chance to lead. Our constitutional democracy enshrines the peaceful transfer of power. We don't just respect that. We cherish it.»

Før 20. januar 2021 kommer president Donald Trump neppe til å vise samme storsinn overfor sin motstander, Joe Biden. Tradisjonen, ikke amerikansk lov, forventer at tapende kandidat uttrykker fire temaer i sin avskjedshilsen: Han eller hun innrømmer sitt nederlag, oppfordrer alle amerikanere til å holde sammen, og sine tilhengere til å fortsette kampen, og ikke minst han eller hun hyller både demokratiske verdier som samhold i vanskelige tider og arbeid til beste for landet i tiden fremover. Intet av dette kommer til å skje denne gangen, sier de som står presidenten nær.

Ikke alle greier å tre til side med samme storsinn som de foran nevnte kandidatene, og hvem av de to kamphanene snakker sant? Med så mange «fake» nyheter i mediene er det umulig for noen utenfor den innerste krets i partiene å vite hvem som snakker sant, enten Donald Trump, som påstår at valgseieren har blitt stjålet fra ham, eller han som påstår at det hele bare er oppspinn. Enten lyver presidenten like grovt som tidligere, eller det politiske establissement på demokratisk side er så korrupt at de aksepterer alle avvik, store som små, bare de tjener Det demokratiske partiets sak. Den som lever får kanskje oppleve et svar fra historieforskere om en generasjon eller to om hvem som snakket sant og hvem som løy.