Verdidebatt

Striden om utfallet av valget i USA.

Etter valget i USA den 3. november i år meldes det at Joe Biden fikk ca. 75 millioner stemmer, mens Donald Trump bare oppnådde ca. 70 millioner. Det tar noen som god nok grunn til at Joe Biden fortjener å bli USAs neste president. Så enkelt er det imidlertid ikke. Hvis bare «lovlige» stemmer teller, fikk begge kandidatene ca. 70 millioner stemmer hver i valget, hevder talsmenn for Det republikanske partiet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvis det nå viser seg at Donald Trump likevel blir erklært som vinner av presidentvalget, vil resultatet være i overensstemmende med grunnlovens bestemmelser. President Trump vil bringe spørsmålet om juks i valget frem for amerikansk høyesterett før han eventuelt går av i januar 2021.

De forente stater i Amerika, USA, er ikke bare et land med 231 millioner  mennesker. Det er også en union av 50 stater, og det er grunnen til at valgmannsordningen etter de fleste amerikanske borgeres mening bør fortsette å være et organ der president og vise-president blir valgt.

Da USA ble grunnlagt i 1776 etter å ha vunnet i uavhengighetskrigen mot britene året før, ble det besluttet å utarbeide en unionsforfatning, som ble ratifiserte 12 år senere. Forfatningen trådte i kraft i 1789 da general Georg Washington ble valgt til president etter de regler som stort sett fremdeles gjelder. En del grunnlovsendringer har det likevel vært siden loven bli vedtatt for 231 år siden.

I 1789 var det vanskelig å reise i den nye staten. Veier fantes nesten ikke, og radio, televisjon og internett var ikke oppfunnet. Grunnloven hadde en forordning som bestemte at et valgmannskollegium skulle opprettes ved presidentvalg, der hver stat hadde to representanter, akkurat som reglene var for valg til Senatet. Ved valget til Representantenes Hus skulle imidlertid hver stat ha så mange representanter som innbyggertallet tilsa. Forholdstallet skulle justeres hvert 10. år.

Partiene drev i begynnelsen valgkamp for sine kandidater på en måte som krevde så lite reising som mulig. I våre dager er det lett for presidentkandidatene å reise på kryss og tvers av landet og presentere sitt budskap via massemedier, så vel som ved personlig fremmøte.

Selv om det i dag er noen som arbeider for å avskaffe valgmannsordningen, mener et flertall i USA at denne ordningen har livets rett. Den tjener til å bevare unionen, som består både av 50 stater og av 231 millioner mennesker.

Men det er stor forskjell på folketallet i statene. Bare tenk på California og Wyoming! Den første har 40 millioner innbyggere, den andre litt over en halv million. Begge statene sender 2 representanter til valgmannsmøtet som velger den nye presidenten, enda den førstnevnte har 73 ganger så mange innbyggere som den andre. California og Wyoming har begge 2 senatorer. Calefornia har 53 representanter i Representantenes hus, Wyoming bare en. Antall representanter i valgmannskollegiet er henholdsvis 55 og 3, forholdstallet er ca.18 til en.

Uten «the Electoral College» kunne presidentkandidatene ganske enkelt ha drevet kampanje bare i delstatene med de høyeste innbyggertallene. De mindre delstatenes interesser hadde de ikke behøvd å ta hensyn til. De fikk seile sin egen sjø! En tredel av USAs innbyggere bor i en av 4 store delstatene, California, Texas, Florida eller New York.

Det demokratiske partiet har ikke greid å komme over at Hillary Clinton tapte presidentvalget i 2016 til Donald Trump, enda «the Clinton/Kaine ticket» hadde et flertall av velgerne bak seg. De burde umiddelbart ha satt i gang arbeidet med en grunnlovsendring på dette politiske området. Det ville riktignok ikke ha vært populært i to-tredeler av befolkningen, som ikke bor i de mest folkerike delstatene. Derfor har de heller ikke gjort det!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt