Verdidebatt

Vrøvlet fra Det hvite hus

President Donald Trump er åpenbart ikke i stand til å oppfatte et nederlag. Det ville ha vært overraskende hadde det ikke vært for at dette er et markant og velkjent trekk ved hans personlighet. Hva er det som har gjort ham slik?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Man kan si at dette skyldes en alvorlig personlighetsforstyrrelse, slik hans niese, psykologen Mary L. Trump gjør. Minst like interessant er det å se på den ideologiske bakgrunnen for dette dominerende aspektet ved presidentens karakter. Det er ikke vanskelig å finne. Trump har selv flere ganger gjort oppmerksom på den betydning Norman Vincent Peale har hatt for ham.

Peale var pastor i Marble Collegiate Church i New York, og er mest kjent for sin bok fra 1952, The Power of Positive Thinking. Bokens hovedpoeng er at du bare trenger å stole på deg selv for lykkes slik Gud vil du skal lykkes. Du må tro på deg selv og dine egne evner! La ikke hindringer stå i veien for din lykke. Alle nederlag skyldes dine egne svakheter. Lykkes du, er det velfortjent lønn for din egen tro på deg selv. Donald Trumps familie var medlemmer av Peales kirke, og hans første ekteskap ble inngått der.

Peale gjorde lykke blant de urbane og velstående, og boken hans kom i mange opplag på mange språk, også på norsk. Ideologisk er det et nært slektskap mellom Peale og den karismatiske framgangsteologien, som lover helbredelse og velstand til den som tror på den rette måten. Dens opphav er den såkalte New Thought-bevegelsen i det 19. århundre, som hevdet at sykdom og død er illusjoner som skyldes egne vrangforestillinger. Sammenhengen mellom denne retningen og framgangsteologiens lærefedre Essek Kenyon og Kenneth Hagin er velkjent og beskrevet av mange, blant annet i en artikkel om helbredelsesforkynnelse og kristen tro jeg selv har skrevet i en bok som nylig er kommet ut. Hagin hevdet at de som er født på ny, selv er guder og har den samme rett og mulighet til å herske over liv og død som Gud selv har.

De kristenledere Trump støtter seg til og som gjerne opptrer som hans støttespillere, f.eks. Paula White, kommer fra denne retningen, og har en trosforståelse som ligger nær den vi finner hos Kenyon og Hagin. Ifølge White er ikke Jesus Guds eneste Sønn, bare den første. Vi er alle guddommelige og kan uttale guddommelige skaperord slik han gjorde det. Ifølge James Dobson, en kjent amerikansk kristen forfatter, var det White som «ledet Trump til Kristus». Med en selvforståelse preget av innflytelsen fra Peale, Hagin og White er det ikke så rart at Trump har vondt for å innrømme nederlag. Han har åpenbart tilegnet seg en selvforståelse som sier at bare han tror sterkt nok på at de ikke fins, så vil de forsvinne.

For at et demokrati skal fungere, trengs det saklig og velinformert debatt. Det som har skjedd i USA, er at folket har valgt seg en leder som har en så fordreid virkelighetsoppfatning at han ikke kan delta i en slik debatt. Han har fått denne posisjonen ved å appellere til såkalte kristne verdier, selv om hans trosforståelse på helt sentrale punkter avviker fra kjernen i den kristne tro. Dermed har han legitimert en tenkning som setter makt foran sannhet og rett. Verdens mektigste og viktigste demokrati befinner seg derfor i en dyp krise. Om ikke hans etterfølger, og det flertall av amerikanere som tross alt ikke støtter Trump, kan gjenreise respekten for sannhet og saklighet, vil den krisen bare fortsette.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt