Verdidebatt

Rom for kvinners handlekraft i konservative religiøse miljøer

Kvinners handlingsrom, selve muligheten til å være et handlende subjekt i samfunnet, henger ofte sammen med tilgang til utdanning. Kvinners handlingsrom innenfor religiøse institusjoner er knyttet til utdannelse i det som angår teologi og religion. Men, i hvilke situasjoner kan slik utdannelse oversettes til handlekraft – eller ‘agency’ – innenfor religiøse institusjoner?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Et eksempel finner vi ved inngangen til 70-tallet, da ble det mulig for kvinner i Nord-Amerika å bli ordinert til tjeneste som protestantisk prest. Det gjorde at kvinner – både katolske og protestantiske – søkte seg til teologiske utdanningsinstitusjoner. Feminisme ble omsatt til til feministisk teologi, en bevegelse som hadde både kritikk og rekonstruksjon som målsetning: På den ene siden kritiserte de feministiske teologene fortolkninger av bibelske tekster og doktriner som ga kvinner status som underordnede. På den andre siden rekonstruerte de bibelske fortolkninger og doktriner som bekreftet kvinners verdi og kvinners evner.

Interessant nok var det katolske kvinner som ble mest fremtredende blant de feministiske teologene. Gode økumeniske relasjoner mellom katolikker og protestanter åpnet for at katolske kvinner kunne ta utdanning i teologi ved prestisjeuniversiteter som Princeton, Yale og Harvard. Men mens de fleste av de protestantiske kvinnene gikk inn i prestetjeneste etter endt utdanning, ble de katolske kvinnene – som var ekskluderte fra prestetjeneste – værende i akademia. Deres bidrag til feministisk teologi og feministiske religionsstudier har vært betydelig. Ved å stille spørsmål ved den mannssentrerte, dominante teologien stilte de samtidig spørsmål ved antakelsene som lå (og fortsatt ligger) til grunn for å holde kvinner utenfor prestetjenesten. Og gjennom å stille spørsmålstegn ved mannen som norm for hele menneskeheten og hankjønn som norm i forestillinger om Gud, åpnet de et handlingsrom for kvinner i kirkene, i akademia og i samfunnet for øvrig.

Helt fra starten av har feministisk teologi vært bevisst pluralistisk, tverrkirkelig og i stadig større grad interreligiøs. Den er forstått som – og er resultat av – solidarisk innsats og akademisk samarbeid mellom ulike miljøer. Feministisk teologi har fra begynnelsen av vært tverrfaglig fordi den har utviklet seg i skjæringspunktet mellom litteraturstudier, samfunnsvitenskap, filosofi og psykologi. Den har fremmet empirisk forskning som knytter sammen teoretiske modeller med erfaringer og praksis. Dette er grunnen til at feministisk religionsforskning føler seg hjemme i de forskningsinstitusjonene som fremmer nettopp tverrfaglig forskning og internasjonalt samarbeid. Samarbeid øker kvinners handlingsrom – også i andre religiøse tradisjoner enn de kristne.

The Centre for the Advanced Study of Religion (MF CASR) ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn i Oslo er årlig vertskap for en større religionsvitenskapelig begivenhet. Årets ‘MF CASR Annual Lecture’ arrangeres 5. november og hovedtaler er Ute Hüsken, professor i sørasiastudier ved universitetet i Heidelberg. I forelesningen vil Hüsken ta opp kvinners handlingsrom i konservative religiøse institusjoner, med utgangspunkt i hinduistiske miljøer. Til tross for motstanden i braminkretser får stadig flere kvinner sanskritundervisning og opplæring i ritualpraksis. Dette skjer i private grupper organisert av kvinner selv, men også i større institusjoner. Kvinner får bidra i presteroller der mannlige ritualspesialister har forlatt sin post til fordel for mer prestisjefylte profesjoner. Handlingsrommet er her et tomrom som kvinner får fylle, snarere enn en skanse som er blitt erobret. Mennene har rettet oppmerksomheten mot andre felt. I denne konteksten bli kvinner gjerne foretrukket som åndelige ledere: mange er misfornøyde med tjenestene det tradisjonelle mannlige presteskapet tilbyr, prisene folk betaler for ritualer er høye, og prestene har liten evne til å forklare ritualene. Kvinner som utøver religiøst lederskap blir dessuten sett på som aktører for sosial endring, for eksempel i retning av inkludering av mennesker som ikke er av braminkaste.

I sin forskning ser Ute Hüsken på hvordan kvinner oppnår handlingsrom både gjennom motstand mot autoriteter, og gjennom å akseptere de rollene de blir tildelt på grunnlag av kultur og religion. Har noen av disse kvinnene en progressiv agenda, eller retter de seg etter en konform kjønnsideologi samtidig som de inntar nye roller? Vil slike nye roller for kvinner bli aksepterte og gradvis institusjonaliserte, eller vil de bli angrepet på en slik måte at handlingsrommet for kvinner innenfor religiøst lederskap igjen innskrenkes?

Kvinners innsats for å utvide handlingsrommet møtes ofte med motbevegelser som vil befeste tradisjonelle kjønnsroller og finne tilbake til en «balanse» mellom menn og kvinner. Slike tilbakeslag (gender backlashes) rammer ofte tiltak for å fremme utdanning for kvinner. Dette peker mot hvor sterk sammenhengen mellom utdanning og handlekraft er.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt