Verdidebatt

Allehelgens-gudstjeneste.

Allehelgensgudstjeneste og Ten-Sing-syndromet passer ikke sammen

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Allehelgens-gudstjeneste.

Stillhet. Tente lys. Rolige, passende og kjente salmer. Andakt. Respekt. En organist som vet å registrere orgelet med svake, passende og nydelige klanger. Ikke fullt orgel med grøtklang til akkompagnement til salmene. Kirkerommet preget av ro og verdighet. Ingen hamrende slagverk. Ingen rytmisk jubelsang som hører hjemme ved helt andre anledninger. De som er møtt frem i kirken den dagen, går der for å minnes, få trøst, og håp. Det som skal skje i kirken den dagen, og andre høytidsdager, skal gi de frammøtte følelsen av at Gud er til stede. Tidløshet. Alfa og Omega. Ettertanke. Ikke sterke, forstyrrende rytmer, ikke sang og musikk som bringer verdighet, ettertanke og respekt ut av balanse. Dette er ikke dagen da menigheten skal stable på beina alt som kan krype og gå av musikanter og sangere. Det blir skivebom på en Allehelgensdag. Det finnes en grense for hva Kirken skal finne på for at ungdom skal trives der. På ungdoms-gudstjenester ja, men ikke der mange som har mistet en de hadde kjær, sitter og vil oppleve Guds fred. Selv om man er på TV. En Allehelgens-gudstjeneste og Ten Sing-syndromet fra 70- og 80-tallet passer ikke sammen.

Terje Haugom, pensj. organist.

Krohnåsv. 62, 5239 RÅDAL.   988 47 162.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt