Verdidebatt

En sprekk i islams søyle

Når et terrorangrep skjer, forsvarer vi automatisk vår religion

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I de siste årene hører vi stadig oftere om terror, og det er klart at terror ikke bare begrenser seg til vestlige mål. Derimot rammer det hele verden, og i fremste rekke muslimske områder. I disse dager har Frankrike igjen opplevd en terrorhendelse da den franske historielæreren, Samuel Patty, ble drept etter at han brukte bilder fra avisen Charlie Hebdo. Flere av oss fulgte med på uttalelsene fra den franske presidenten, Emmanuel Macron, om at Islam er i krise, og at Frankrike må konfrontere det han beskrev som "islamsk isolasjonisme" som søker å etablere et parallelt system i Frankrike ved å nekte den franske republikkens verdier. Macron foreslo et lovforslag mot" emosjonell separasjon," med mål om å bekjempe de som bruker religion som middel for terror. Disse uttalelsene ble tolket helt utenfor sin kontekst og i flere land møtt med en bølge av demonstrasjoner mot Frankrike. Man kan tydelig se  at Erdogan er en av dem som kaster bensin på bålet. Tyrkia søker gjennom politisk islam å dra moderate muslimer inn i sine kriger og konflikter, ved å bruke alle tilgjengelige midler til å beskrive Emmanuel Macrons uttalelse som krig mot islam som helhet. Den fransk-tyrkiske konflikten er merkbar i nesten alle internasjonale politiske saker for tiden, og den mest fremtredende av disse er den libyske, og den armensk-aserbajdsjanske saken. I tillegg til Frankrikes håndtering av det kurdiske konflikten.

Det er for øyeblikket en voldsom strid mellom Macron og Erdogan om maritime rettigheter i det østlige Middelhavet og konflikt i Libya og Syria, og nylig Nagorno Karabakh-regionen mellom Armenia og Aserbajdsjan. Spenningene mellom de to landene ble til en personlig krangel, da Erdogan beskrev Macron som mental syk.

Reaksjonen på uttalelsen gir grunnlag for å si at religion i dagens samfunn befinner seg i en krise, spesielt med tanke på alle de som misbruker og tolker religiøse tekster, symboler og forklaringer for å oppnå sine politiske mål . Her vil jeg låne Mohammad Usman Rana sitt sitat om at islams hus er i brann. Det er akkurat det som foregår- og det verste er at det som eskalerer brannen er de teologiske tolkningene av ulike tekster. Dette er samtidig et stort tabu å kritisere hos flere muslimer. Jeg mener ikke å si at de folkene som unngår å kritisere tekstene er ekstreme eller radikale. Årsakene til at religionen misbrukes er flere. Det kan være forårsaket både av ønske om makt, et ønske om å holde samfunnet patriarkalsk, eller geografiske, politiske, historiske, kulturelle og teologiske bakenforliggende faktorer. Med andre ord har vi flere årsaksfaktorer som kompliserer debatten ytterligere. Jeg tenker at det først og fremst ligger et stort ansvar hos oss muslimer, siden religionen som misbrukes av ekstremistene, dessverre er den samme religionen som vi tror på, i alle fall i navnets betydning.

Når et terrorangrep skjer, forsvarer vi automatisk vår religion, siden vi er imot vold og ekstremisme. Samtidig hyller de ekstreme sine handlinger ved å si at dette foregår i Guds navn. For å motvirke dette, må de moderate muslimer delta aktivt i den teologiske og åndelige kampen, slå ned på antivestlig og antihumanistisk hat, samt begrense tilgang til ekstreme miljøer for ungdommer og alle andre.

Flertallet  av muslimer har stått sammen med Frankrike siden landet ble utsatt for Charlie Hebdo-angrepene. Det overveldende flertallet av muslimer identifiserer seg med det franske samfunnet når det gjelder å lide av terror. Det å se på nyheter er nok til å forstå at de fleste ofrene for såkalte islamistisk terrorisme er muslimer selv, siden deres krig oftest foregår i land med muslimsk flertall.

Jeg forstår muslimers frustrasjon, samtidig tror jeg frustrasjonen ofte har sammenheng med manipulasjon av konspirasjoner. Jeg vil minne om at det å forsvare den immaterielle kulturelle verdien av islam er en moralsk plikt for hver og en muslim ut fra teologi. Men foran retten til å forsvare, kommer hver og en muslims plikt til å være representanter for det ekte bilde som representerer de høyeste islamske verdiene. Man bør ikke blindt forsvare politisk islam, hvor intensjonen er noe helt annet enn det religion i seg selv fremmer.

Med andre ord; ikke blir lurt av rykter fra ISIS, Al Qaida eller det muslimske brorskap. Heller ikke av Erdogan, Khamenei eller deres tilhengere. I fjor kunne verden puste lettet ut da IS kalifatet kollapset, så la oss ikke skape grunnlag for en ny ekstremistisk bølge. Når det er sagt, så finnes det ekstreme folk blant oss i alle religioner og trossamfunn, og vi må derfor ikke stemple alle muslimer på bakgrunn av handlinger utført av enkelte islamistiske ekstremister.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt