Irene Solli

1

Partiet Sentrum – nytt, nytenkende og engasjerende

«De har ingen sjanse. Et miniparti. Hvor er programmet? De har ingen sak det er marked for. De kommer aldri til å bryte sperregrensa! De stjeler stemmer fra oss. De ødelegger sentrum»

Publisert: 28. okt 2020

Det er nå en måned siden Partiet Sentrum ble lansert. Mottagelsen har i grunn vært som forventet, prosjektet er dømt til å mislykkes av ekspertene og kommentatorene, og prosjektet har selvsagt ikke blitt ønsket velkommen fra noen av de etablerte partiene. Det er forståelig. Som nykommer inn i et marked med allerede stram konkurranse, er det ikke annet å vente enn at det blir tøffe tak. Heller ikke politiske gründere kan forvente å få drahjelp av konkurrentene. 


Fra grasrota er de positive og entusiastiske tilbakemeldingene derimot i et enormt flertall, og det gir motivasjon for å stå på videre for å samle de 5000 underskriftene vi trenger for å bli registrert som et parti, og dermed stille til stortingsvalget neste år. Sentrum er nemlig ikke til for eliten, vi er til for de velgerne som har savnet vår stemme i det politiske landskapet. Vi håper å vinne velgeres tillit. Velgere kan bare fortjenes. De kan ikke stjeles.


Vi ønsker  å komme inn i politikken som noe nytt - med noe nytt. I en tid hvor politikerforakten øker, sofavelgerne blir stadig flere, debatten polariseres og retorikken hardner til, så ønsker vi å være noe annet. Med vår plattform - godt plassert i sentrum - ønsker vi å være et parti som tar tak i enighet og fellestrekk, mer enn uenigheter og ideologiske avstander. Ikke fordi vi er så runde og snille at det vokser englevinger på oss. Men fordi vi har tro på et prosjekt som tar tak i den kraften det er med felles mål og felles ønsker. 

 

I det politiske sentrum er denne enigheten stor. Vi er engasjerte fra flere partier - og vi finner sammen i et ønske om en ny kurs for landet vårt. Et ønske om å samle krefter for at noe skal skje. At ting skal bli gjort. Ikke bare ord. Det har vi fått nok av.

 

Akkurat nå ser vi et fantastisk strekt engasjement i flyktningesaken. Mer konkret å hjelpe flyktninger fra Moria-leiren ut av en håpløs situasjon. Engasjementet har vært stort lenge. Blant folk flest. Facebook-aksjoner har vært avholdt i snart to år for å legge press på våre politikere for at noe skal bli gjort. Over 84.000 enkeltpersoner deltar på ulikt vis. Ordførere og kommuner står klare for å ta i mot. 

 

For folk vil hjelpe. Vår iboende humanisme driver oss til det. Men våre øverste ledere sier: «Nei, stopp! 8-10 andre land må først gjøre noe.» Det må en grusom ulykke til for at regjeringen reagerer - men da begrenset til 50 personer. Og fortsatt, seks uker senere, har ikke en eneste blitt fraktet ut av elendigheten. Hvor blir de av? Hva holder de på med - de som sitter på alle ressurser og systemer til å gjennomføre i det minste de beslutninger som allerede er fattet? Regn og storm lager bare nye ødeleggelser i de nyetablerte provisoriske teltleirene hvor vi liksom hjelper dem der de er.

 

Våre øverste ledere setter standarden. Vi lytter til dem, og blir formet av dem. Bevisst eller ubevisst. Det gjør noe med oss når våre øverste ledere setter en stopp for å vise livsnødvendig humanitet. Når de bruker påstander som at det skaper større problemer med nye flyktningestrømmer samt at vi må forholde oss til europeiske fellesløsninger. Det forrykker vår iboende holdning til det å stille opp, betingelsesløst, fordi andre trenger vår hjelp. Det blir oppfattet som galt av oss å ville hjelpe, fordi det kan ødelegge systemene. For barna våre og generasjonene som kommer er det alvorlig at vi mer og mer slipper til holdninger og meninger som handler om å sette oss selv først. 

 

Som et nytt parti med fokus på å løse de utfordringene vi har foran oss på nye måter, løsrevet fra gamle mønstre og partiskiller, vil vi aldri være med på bidra til slike holdninger og handlinger. Vi vil bidra til ord og retorikk som gir økt respekt for alle,

 og som igjen gjør oss til en humanitær stormakt. Kamp mot utenforskap på alle vis skal være vårt sterkeste DNA. Vi stiller oss på rekke med de titusenvis som sier at 50 ikke er nok.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere