Verdidebatt

Åndelig kommunion

Pave Frans formidler at bare Gud forstår hvert enkelt menneske fullt ut

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg kan ennå huske den første katolske messen jeg deltok i da jeg var barn. Det var strenge regler for hvordan barn skulle oppføre seg i kirken under messen. Man skulle være stille og bare konsentrere seg om handlingen i messen. Høydepunktet var selvfølgelig kommunionen. Det gjorde stort inntrykk på meg. Senere har jeg lurt på hvorfor kirken kaller det å gå til messe for kirkeplikt og ikke for kirkeglede.

Kristne mennesker er helt alminnelige mennesker, og det er forståelig at det må være en lagdeling også i kirken for at den skal fungere som organisasjon. Bibelen og tradisjonen er grunnlaget for arbeidet i kirkesamfunnene, og vi vet at det er komplisert å tolke innholdet i Bibelen.

Det er diskusjoner i media om hva pave Frans mener om homofili. Tidligere har jeg lest noe av det han har skrevet om mennesker han har møtt. Slik jeg har forstått det, har de levd et liv de selv ikke har hatt herredømme over, - og som strider mot kirkens moralske regler. Han har derfor vært opptatt av å spre budskapet om Guds barmhjertighet til menneskene. Det er bare Gud som forstår hvert enkelt menneskes forhold til Han, helt uavhengig av hva andre mennesker måtte mene.

Slik jeg forstår paven, er Guds barmhjertighet noe som gis direkte til hvert menneske. Ut fra mitt personlige synspunkt kan ingen mennesker kjenne Gud fullt ut, og man kan bare kjenne det åpenbarte budskapet, gitt gjennom Bibelen, kirken og på det personlige plan.

Derfor forstår jeg det som pave Frans formidler, er at bare Gud forstår hvert enkelt menneske fullt ut. Gud kaller også de han vil. Derfor skal vi mennesker ikke dømme andre for lett.  Derfor er det også en trøst for alle at muligheten for den åndelige kommunion finnes for de som søker Gud.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt