En pave til besvær?

Media til besvær!

Kanskje er det ikke til å unngå at ord som er uttalt av god vilje fra pave Frans, blir misbrukt og mistolket i pressen. For etter å ha tenkt gjennom pavens siste utsagn, står det klart for meg at det ikke er paven som er til besvær, men media. Når TV2 i sin ingress kunne annonsere at «paven godkjenner homofile ekteskap», da er det åpenbart noen alvorlige kortslutninger som har funnet sted i nyhetsredaksjonen. Enten er dette ren propaganda, eller så er det uttrykk for den fullkomne inkompetanse. Redaksjonen bør ikke kunne vedstå seg noen av delene. Dette er flaut. Paven har aldri tatt til orde for å gjøre noe han aldri kan, nemlig å endre kirkens sakrament, ekteskapet. Sakramentet er uforanderlig, og kan aldri bestå av noe annet enn kvinne og mann.

Kontekstløs formidling

Pavens ord må alltid forstås i rammen av Kirkens tro og lære, ikke i lys av sekulære agendaer. Skal medieformidlingen være pålitelig, trenger media ekspertise på faget religion, og i dette tilfellet på Den katolske kirke. Heldigvis hentet TV2 inn pater Hallvard Hole og kommunikasjonsleder ved MF, Ragnhild Helena Aadland Høen, som kunne sette utsagnet til paven inn i en katolsk kontekst. Men selv med deres bidrag, fortsatte TV2 å spre nyheten om at «paven godkjenner homofile ekteskap.»

Øvrige medier, også den kristne dagspressen i Norge, hadde en noe mer nyansert fremstilling av budskapet, nemlig at «paven støtter homofile partnerskap.» Det er i alle fall tett på det utsagn som paven har gitt, og er noe annet enn en endring av Kirkens lære om ekteskapet. Likevel var Kirkens lære som tolkningskontekst fraværende også i Vårt Land og Dagen. Derfor har inntrykket blitt stående, nemlig at paven støtter homoseksuelt samliv i sivile, ordnede former. Det er her kortslutningen ligger i hele mediedekningen.

I tråd med Kirkens lære

Paven har ikke dementert Den katolske kirkes lære om seksualiteten. Han har simpelthen ikke uttalt seg om den i denne sammenhengen. Kirkens kall til seksuell avholdenhet utenfor ekteskapets rammer, står like fast etter, som den gjorde før pavens siste utsagn. Han har heller ikke vært i nærheten av å ta til orde for å endre Kirkens lære om ekteskapet. Det paven har gjort, og som er i tråd med Den katolske kirkes katekisme, er å si det som alle mennesker av god vilje vil være enig med ham i. Budskapet er å ha en ikke-diskriminerende, men kjærlig holdning til homofile i familielivet så vel som i samfunnslivet. Dette er ikke dobbeltkommunikasjon, men en klar forkynnelse av det kristne nestekjærlighetsbudet. I denne konteksten sier paven seg positiv til lover som tar vare på mennesker, uten at han dermed forkynner ja til homoseksuelt samliv.

Kjærligheten er tålmodig

Kirken kjenner alle menneskers verdi, og det kristne menneskesynet gjelder alle mennesker uavhengig av legning, eller graden av fromhet, hellighet og tro. Ethvert menneske er i Kirkens øyne en pilegrim som Gud i tålmodighet kaller på og venter på. Kjærligheten er tålmodig, skriver Paulus i kjærlighetens høysang. Mange av oss har en lang vei å gå til helligheten, og uten Guds tålmodige kjærlighet og nåde var vi uten håp.

Skriftemålets sakrament er stedet der Kirken tar imot syndere som søker Kristi nåde og den fornyelsen som ligger i kallet til et hellig liv. Slik tenker Den katolske kirke prosessuelt om mennesker vandring og vei til frelsen. Også troende homofile er på denne veien, og uansett hva slags livssituasjon de befinner seg i, står Kirken der med den samme nåde, det samme kall til hellighet, og den samme åpne favnen, som til heterofile syndere. Paven formidler simpelt hen Kristi kjærlighet til alle. Det er budskapet fra Peters stol. Og den som har øre, kan høre Kristi røst.