Farhan Shah

47

Mohammed-karikaturer - en psykoanalyse

I kjølevannet av det bestialske angrepet på en fransk lærer i Frankrike, som ble tatt av dage for å ha vist frem Mohammed-karikaturer i et ledd av undervisningen om ytringsfrihet, blåses det nytt liv i debatten om ytringsfrihetens verdi og religionskritikk. Et eksistensielt og psykoanalytisk perspektiv kan bidra til å kaste lys over hvorfor en del troende muslimer opplever krenkelser i møte med karikaturer.

Publisert: 26. okt 2020

I kjølevannet av det bestialske angrepet på en fransk lærer i Frankrike, som ble tatt av dage for å ha vist frem Mohammed-karikaturer i et ledd av undervisningen om ytringsfrihet, blåses det nytt liv i debatten om ytringsfrihetens verdi og religionskritikk, som for en del troende muslimer kan oppleves som blasfemisk.

I Norge går debatten om hvorvidt norske lærere bør vise frem karikaturtegningene i en del av sin undervisning. Vi mener at et prinsipielt forsvar av ytringsfrihet som en bærebjelke i et fungerende liberalt demokrati – med fri meningsbrytning, debatt og kritikk – er nøkkelen for en kritisk demokratisk kultur. En kultur hvor borgere har mulighet til å påvirke statens styresett gjennom deltagelse i offentlig debatt og valg, er nødvendig. Dette uavhengig av om fri meningsbrytning sårer eller krenker andres følelser knyttet f.eks. til religion og religionens helligheter. Med andre ord, det å få sine følelser krenket på grunn av koranskjending eller karikaturer av Mohammed, er ikke en krenkelse av en rettighet. 

Dog mener vi at det er nyttig i et stadig mer livssynspluralistisk samfunn å føre en samtale om ytringsfrihetens etiske og moralske dimensjon. Sagt med andre ord, er siktemålet med å vise frem Muhammed-karikaturer kun å fremprovosere en reaksjon? Eller er hensikten å føre en åpen og respektfull samtale om ytringsfrihetens verdi på den ene siden, og samtidig åpne opp for en forståelse for religionens eksistensielle funksjon for troende? 

Vi ønsker å understreke at religiøse opplevelser, som alle andre menneskelige opplevelser, internaliseres i det psykologiske apparatet og får en unik og privat form. For mange troende mennesker, har religiøse helligdommer, for eksempel koranen eller profeten Mohammad, en helende og samlende virkning på selvopplevelsen. For å forstå raseriet som utløses av noen med muslimsk tro når karikaturene blir publisert, må vi ta innover oss at profeten Mohammad ikke bare var et menneske som levde for over 1400 siden, men er et internalisert objekt som lever i hver og en troende muslim og har en psykologisk funksjon. Profeten Mohammad, fra et psykoanalytisk ståsted, kalles for et selvobjekt.  

Selvobjekt kan defineres som et idealisert og internalisert skikkelse, et psykologisk bilde (objekt) som holder selvopplevelsen sammen, vitaliserer den og i kritiske situasjoner virker trøstende. I en krevende livssituasjon, kan selvets psykologiske liv være avhengig av selvobjektet. Med dette som forståelsesperspektiv, kan Mohammad-karikaturer som skildrer han på nedverdigende vis, trigge sterke følelsesmessige reaksjoner fordi slike ytringer kan tolkes som angrep på ens identitet og idealiserte selvobjektet.

En bevissthet overfor hellighetenes eksistensielle funksjon og verdi, er nyttig for å legge opp til en konstruktiv samtale om et betent og krevende tema. I en så opphetet debatt kan kanskje en slik refleksjon åpne nye dører og gi mulighet for at vi kan komme nærmere hverandre uansett om vi er muslimer, ex-muslimer eller islamkritikere. 

Troende muslimer kan forstå opphavet av sitt raseri når de blir konfrontert med karikatur tegninger av profeten. Karikaturene handler først og fremst om et angrep på deres selvobjekt og skaper en frykt for at deres selv kollapser. Islamkritikere og ex-muslimer kan anstrenge seg empatisk og forstå hvorfor slike karikaturer oppleves så krenkende og vanærende for enkelte muslimer uten å måtte gi avkall på deres prinsipielle forsvar for ytringsfrihet og religionskritikk.

Når alt dette er sagt, må vi alle på tvers av våre politiske, religiøse og livssynsmessige skillelinjer, fordømme på det sterkeste og helt ubetinget all form for vold som rettes mot individer som ytrer seg i offentligheten. Karikaturene fornærmer ikke profeten, men den troende. Hvis en velger å svare på karikaturene med vold, vil ikke profetens ære gjenopprettes, men kanskje oppfylle rollen som en nyttig idiot for islamofobiske aktører.


Shahram Shaygani, psykoanalytiker

Farhan Shah, filosof og islamforsker


Teksten kom først på trykk i Klassekampen (24.10.20).

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere