Verdidebatt

Teologien om Guds sønn

Torgeir Tønnesen etterspør interesse for Jesu gjenkomst, verdens ende, dom og antikrist. Her glemmer man helt og holdent å sammenholde likheter og forskjeller mellom Menneskesønnen og Jesus, noe som først bør utredes før man diskuterer en gjenkomst?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ut fra et faglig grunnlag må vi ikke glemme å ta opp diskusjonen omkring Menneskesønnen og hvilken misjon han hadde, bare for å sette teologien litt på prøve? Som en kanskje vet snakket Jesus om menneskesønnen som seg selv i Joh.8.28: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at det er meg/ at jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg.» 

I Joh.12 snakker Jesus om sin død, og sier i v31-33: Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg. Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

Har man misforstått tidspunket for Jesu død og hva som skjer da? Eller er det rett og slett bare en oversettelsesfeil det er snakk om?

Når man ser på forklaringen til verset og flere andre om det å bli løftet opp, så henvises det til forklaringen i Joh.3.14: Note: bli løftet opp: Det gr. ordet betyr både løfte opp (korsfeste) og opphøye. Jf. 8.28; 12.32 )

Vi ser imidlertid enda ingen tildragelse «av alle» (bli løftet opp)  slik teksten sier vil skje når Jesus formodentlig skulle ha blitt korsfestet eller blitt løftet opp? Hvilken verdens fyrste som skulle ha blitt kastet ut er også et gyldig spørsmål å stille spørsmålstegn ved, siden dommen også er med her? Det må være lov å spørre om hva mener Paulus i 1.Kor.15.23-24? Skal verdens myndigheter og krefter beseires to ganger under to forskjellige fyrster?
Da er det kanskje lurt å se litt på det som står i Matt.16.23-28.

Et av de mest interessante sammenligninger er likevel Matt.12.31-32: Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.

Betyr dette at Menneskesønnen ikke var av Den Hellige Ånd slik Jesus var? I så tilfelle, har de da hver sin agenda på ulike tidspunkt? Matt.24.27 er vel ikke samstemt i tilsynekomsten med Matt.1.21...? så her har man i så fall en motsigelse? I tilfelle man skulle mene at Menneskesønnen er Jesu gjenkomst, er han i så fall nevnt 93 ganger i GT, i nyoversettelsen endret til Menneske, fra Esek.2..

For å sette det hele i perspektiv tar jeg med hva Paulus sier om åndelighet. 1.Kor.15.45-47: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen.
Hvis man skal skille mellom det himmelske og det jordisk, bør man i hvert fall velge det jordiske, hvis man skal diskutere de jordiske ting? Rekkefølgen er imidlertid kartlagt? 
Til slutt vil jeg kommentere kommentaren om Paulus og Johannes som antas å fortvile fra himmelen fordi deres advarsler neppe blir tatt alvorlig nok...?  Nå kan man jo slå opp i Johannes åpenbaring og med selvsyn se hva Johannes skriver om den saken i Åp.1.9-10?
«Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun.» Refr.: 1.Tess.4.16, 1.Kor.15.20 + v52 = Gal.1.1
Hvis man skjønner hva dette vil få for konsekvenser for den øvrige teksten, bør man ta en ny vurdering av alt som har med bibeltekster å gjøre?
Herrens dag er godt beskrevet, i alt 50 steder i Bibelen, pluss en god del andre benevnelser som den Herre Kristi dag, regnskapsdagen, dommens dag, avgjørelsens dag, siste/ ytterste dag etc. etc.
Så vidt jeg kan se er alle bibelens nevnte navn med i hendelsene på denne dagen: Jesu disipler spør Jesus i Matt.24.3 etter at de hadde blitt vist hva som skulle skje med templet: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Messias!’ Og de skal villede mange. - Dette sa Jesus vitterlig til sine disipler, og ikke til hvert individ som leser disse tekstene?
Hvordan i all verden kunne Jesus si dette til dem, hvis de ikke skulle delta i det som skulle skje? I Matt.10 står fortellingen om når disiplene sendes ut, for det var vel disse som skulle forkynne evangeliet for all verden? Men de skulle bli forfulgt og havne i fengsel, i stykket om forfølgelser vil komme, og de får høre denne formaningen: 
Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene. Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. 
For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere. Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død.  Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
Dette er jo det samme som står i Matt.24 under endtidsbeskrivelsen, så først og fremst bør man vel sette seg godt inn i skriftens rare krumspring før man danner seg noe endelig og bastant svar på hvor nært eller fjernt man er en profeti.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt