Daniel Løsnesløkken

1

Elendig rettssikkerhet i Norsk rett, for konvertitter.

Jeg kom nylig på denne saken igjen. En sak som berører den generelle tilstanden hva gjelder rettssikkerhet i Norge i slike saker.

Publisert: 26. okt 2020

Første september (https://www.vl.no/nyhet/asylavslag-for-afghansk-familie-i-kirkeasyl-i-honefoss-1.1768402), ble en dom avsagt av lagmannsretten i en sak angående en kristen konvertitt-familie fra Afghanistan.


En dom som ble avsagt med klar dissens.


Det er naturligvis ikke positivt at det er så stor usikkerhet med tanke på slike sakers utfall. Dette svekker rettssikkerheten. Uansett hva man generelt måtte mene omkring hvorvidt det eks. «er for mye innvandring».


For hvordan kan det gjøres så ulike rettslige vurderinger, av fagdommere. Hvor fakta, som i utgangspunktet bør være klare, vurderes så ulikt?


Jeg frykter at de 2 dommerne som utgjorde flertallet i saken hadde bestemt seg på forhånd for utfallet, etter at saken har vært fremme i media.


Har flertallet virkelig dømt etter «beste skjønn», slik det er krav til dommere??


At saken har vært i media endrer naturligvis heller ikke de faktiske forholdene i saken.


Men klar dissens i saken belyser klart problemet med rettssikkerhet i slike saker. For konvertitter.


Mennesker som kan stå i reell fare for å bli utsatt for alvorlig forfølgelse, i egne hjemland. Ofte muslimske. Dersom de sendes tilbake.


For det er et problem når det like gjerne kunne vært 2 dommere som mente det samme som dissensen. Da ville de vunnet saken.


Og det er tross alt ikke slik at «begge har rett» i sine vurderinger. Det finnes objektive forhold som man må vurdere og forholde seg til.


Hva gjelder familiens kristne overbevisning og faktiske konvertering, synes denne klar. Det virker faktisk ikke å være noen venner av familien som i det hele tatt synes å tvile på dette. Den blir likevel underslått av 2 lagdommere. Men blir etter mindretallets vurdering i lagmannsretten vurdert som grunnlag for opphold.


I og med at beviskravene i forhold til akkurat dette punktet, ser ut til faktisk å være såpass klart oppfylt, kan det synes som om flertallet har en motivasjon i å underslå det. Fordi man «ikke ønsker» å gi opphold. Man vet at å anerkjenne det betyr at familien faktisk har rett til opphold og asyl etter Norsk lov. Noe som også bekreftes i dommen, av mindretallet.


At familien har sittet i kirkeasyl endrer naturligvis heller ikke de faktiske forholdene i saken. Eller spørsmålene som retten faktisk skal ta stilling til. Selv om dette tydelig anses som negativt av de to dommerne. Og heller ikke berører spørsmålet omkring hvorvidt «konverteringen er reell». De to lagdommerne ser likevel ut til å la sin egen personlige oppfatning av «kirkeasyl» få innvirkning på hvordan de helhetlig vurderer saken. Fremfor å gi familien rett i, at de faktisk er konvertitter. Noe de fleste altså ikke ser ut til å tvile på over hodet.


Men dersom det er en reell fare for tilbakesendelse, til et land med reell fare for alvorlig grad av forfølgelse på grunnlag av tro, er det faktisk av nødvendighet at man «unndrar seg effektuering» av tidligere vedtak.


Kanskje er det også derfor de har sittet i kirkeasyl? Dersom de faktisk er konvertitter er dette et justismord av lagmannsretten. Da de vil ha rett på opphold på dette grunnlaget. Noe som bekreftes i dommen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere