Kjell G. Kristensen

132

Frafall og oppreisning ved fullendelsen

Ja – antikrist er godt beskrevet og med mange navn. Hos Job 2. blir han kalt for anklageren. Det står jo at han (fortapelsens sønn) må komme først av alt. Det er jo nettopp derfor Jesus skulle bli født for redde sitt folk fra ham? (Heb.2.10-16) og etterpå hele verden? (1.Kor.15.22-23) Men Jesus skulle bare forvandle ham med pusten fra sin munn (2.Tess.2.(1-)8 - *Gal.4.19-20)

Publisert: 23. okt 2020

Jeg undrer meg bare på hvor man har uttrykket «det kristne frafallet» fra? Det står ingenting om et sånt frafall i skriften. Hvis man leser fra 2.Tess.2.3 kan man lese at først må frafallet komme og det samtidig med den som setter seg inn i tempelet og utroper seg selv som Gud, det henvises også til Matt.24.10 – man kan gjerne ta det fra v5... og v12 stemmer overens med 2.Tess.2.8. Denne tiden beskrives gjennom Johannes åpenbaringsbøker (Åp.1.1-3) Det hele er så omfattende at det river med seg alt som står skrevet i Bibelen –bare prøve å plukke opp alle henvisninger som gis!

Frafall og den type ting leser man mer om i Heb.6.1-8 som handler om de som har smakt den kommende verdens krefter –se for øvrig Heb.11.32-40, dette har gjerne med de siste dagers hendelsesforløp å gjøre som utspant seg engang i fortid.

Det man har med å gjøre når det gjelder frafallet, handler om Guds eget folk,  –(Matt.1.21, 15.24, Heb.2.14-18,Joh.8.39-44,1.Joh.2.22)

Og det handler også om en hvile for Guds folk i Heb.4.3-13 (v8 -11: For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag. Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sinegjerninger, slik Gud hvilte fra sine. La oss derfor ivre etter å komme inn til denne hvilen, så ingen faller fra på grunn av samme slags ulydighet

-Frafallet kan umulig gjelde alle som kaller seg kristne i dag. Jeg siterte Jesu ord fra Joh.12.47 i mitt forrige innlegg. Jesus dømmer ikke verden slik andre kan synes å gjøre. Dermed finnes det ikke noe frafall etter Jesus, for han er Herre over en oppstandelse som pr i dag ikke finnes: 1.Kor.15.13-20, v20 er forskuttert førstegrøden som forklares i Åp.14.1-5 som de 144 000 og sikter frem mot endetiden, og etter det nye Babylons fall og de som ikke har tatt dyrets merke (Åp.20.4) får livet tilbake og får herske som Kristi prester i tusen år, før Satan igjen får forføre jordens folk før han endelig blir beseiret. (Åp.20.7-8)

I tillegg sier 1.Kor.15.26 at døden er den siste fiende - det passer godt med Joh.5.28 da de som befinner seg i gravene skal høre hans røst som samsvarer med Åp.20.12-14 hvor døden ikke er mer, men blir kastet i ildsjøen. Fortsettelsen finner man i Åp.21.

Gudsfolk = Juda, og Jesus er løven av Juda. (Heb.7.14, Åp.5.5) Gudsfolk har også betegnelsen eiendomsfolk i 5.Mos.4.20.

Bibelen er så bra at den nevner de som ikke nådde frem i Heb.11 som handler om vitnesbyrd om tro. 

Når alle er ramset opp kommer så hjertesukket (fra v.32): Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene. Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt. 

Kvinner fikk tilbake sine døde; de hadde stått opp. Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse. 

Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel. Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, nødlidende, forfulgt og mishandlet. Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler. Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

Altså har nok Forkynneren rett i at det som kommer ikke er av ny dato, alt har skjedd før også. (Fork.1.9-11, 3.15 – intet er nytt under solen)  Man kan derfor lese Bibelen for å se bakover i tid, og man kan også se den som fremtid fra en viss hendelseshorisont (1.Sam.9.9/ Luk.1.1-3 - seer og øyenvitne er samme referansepunkt, når tid og hendelser gjentar seg og er skrevet ned, blir de til profetier = fremtidssyner.)

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere