Kjell G. Kristensen

132

Guds ord - bibeltro, motsigelser og dilemmaer

Mange har nok bestemte meninger angående bibelens ord, det må man gjerne ha. Men det som er profetiske ord, vil neppe la seg prege av folks meninger om hva skriften prøver å antyde. Det hjelper heller ikke hvor mange som tror likt på det samme om man støter på motsigelser. En motsigelse vil indikere at man er inne på en blindvei. Får man ingen motsigelser øker nok forståelsen av bibelens innhold. Det er ikke slik at Guds Ord har slått feil eller opphørt. Det er en avsporing i forhold til Guds Ord om oppfyllelse.

Publisert: 20. okt 2020

At Tim.3.16 f. skulle ha opphørt å gjelde er nok bare for de som utelukker at Guds finger har noe med Guds Ord å gjøre. Slår man opp i Esek.12.17-28 (Herrens ord slår aldri feil) ser man fort at skriften ikke bare er en fortelling om ting som skal ha skjedd, men om ting som også skal skje – selv om mange ikke tror på den slags, så er det nettopp slike ord man også får høre fra mesteren selv –eller hvorfor i all verden skulle han utrykke seg slik han gjør i Åp.22.7?: Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken. (Matt.5.3: Salige er de som er fattige i ånden,  for himmelriket er deres. - Håpet er der for disse også?)

De aller fleste tror jo på Jesu ord, men man får vel neppe Luk.12.49 –53 til å stemme med Jesu første komme, og heller ikke med hans gjenkomst i Heb.9.28? Så her blir det uansett en motsigelse om man ikke har riktig regnestykke eller syn foran seg. Tro eller mistro kan fort blande seg inn hvis man ikke finner sammenheng mellom det man leser og hva man tror man forstår.

Men jeg går ut fra at tro ikke bare handler om blind tro, men også handler om hva Joh.12.44-47 forteller?: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.»  

Man skal altså i tillegg til tro, også se den man tror på... men det skjer ikke før oppfyllelsen skjer slik den fortelles i f.eks.: Heb.8.10*- 11** = **Åp.21.1-3. - Med Jesus (v6) som mellommann : 

          *Da skal ingen lenger undervise
           sin landsmann eller sin bror
           og si: «Kjenn Herren!»
           For de skal alle kjenne meg,
           både små og store.

Så hvis verden ikke er frelst ennå, så mangler det vel en hel del kriterier hva forkynnelse angår? Eller er ikke dette nokså identisk med Rom.5.18-21? (1.Joh.2.2)

Hva har menneskers legning, født av kvinner i denne verden med Guds ord om å frelse verden å gjøre med virkeligheten? 

Noen av lovnadene om oppfyllelse gjenspeiler seg jo hos Matt.5.17-18: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd.

Og sånn later det til å forholde seg inntil da? ... Så lenge de skriftlige bokstaver ennå ikke er oppfylt, eller en eneste prikk fjernet, ser det simpelthen ut for at man blir nødt for å tro at det er mer tid igjen til en reell oppfyllelse slik ordet i Esek.12.25-28  sier at det vil skje på? Det er kanskje dilemmaet, at politikken heller ikke vil holde stand mot Guds Ord i lengden?

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere