Jerusalem, Jesus og Muhammed.

I nesten 3000 år har Jerusalem vært den viktigste by for det jødiske folk. Den er kjent for å være «Davids by» fordi han grunnla den på 1000-tallet før kr. Israels Gud erklærte i 1. kongebok, kapitel. 11. vers. 32 at Jerusalem er byen fremfor alle andre byer i verden: «Men den ene stammen skal han få for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen som jeg har utvalgt blant Israels 12 stammer». Alt i alt skal Jerusalem eller «Sion» være nevnt til sammen 965 ganger i Det gamle og nye testamente. Det er ingen tvil om at byen er i sentrum i Bibelen. Til sammenlikning skal Muhammeds ridetur under «den nattlige reisen fra Mekka til Jerusalem» og hans utrolige oppstiging til de sju himler, etter sigende ha skjedd på begynnelsen av 600-tallet e.kr. Det er eneste gang Jerusalem er nevnt i Koranen!

Jesus hadde en dypfølt kjærlighet for Jerusalem. Det er stedet der Han virket, døde, sto opp fra de døde, og steg opp til himmelen. Kristne tror at Messias skal komme tilbake på samme måte som han for opp til himmelen fra Oljeberget i Jerusalem. I Sakarias bok, kapitel 14 vers 4 står det: «På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst, og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så der blir en stor dal, idet den ene halvdel av fjellet viker mot nord, og den andre halvdel mot syd». 

Når Oljeberget revner, vil alle innse at Jesus var den lovede Messias, Hans tilbakekomst er omtalt utallige ganger i Skriften. Da min sterk-troende mor for mer enn to generasjoner siden fortalte meg historien om Oljeberget som skulle revne mot øst og vest, var jeg en skeptisk ung mann, som var på nippet til å kaste ut barnetroen med badevannet - slik flere av mine venner etter hvert gjorde. De mente at man kunne ikke ta alt i Bibelen «for god fisk». At Oljeberget skulle revne, var for utrolig for dem å tro på, likedan Jesu oppstandelse og tilbakekomst.

Det er et paradoks at mange av disse gamle vennene mine i voksen alder respekterte og tok på alvor muslimenes oppfatning av Jerusalem som en hellig by. Denne oppfatningen har etter hvert blitt et korrekt politisk paradigme hos folk flest. Muhammeds nattlige utflukt til Jerusalem har fått storpolitiske implikasjoner, ettersom byen i islamsk tradisjon betraktes som den tredje helligste by etter Mekka og Medina: Muhammed har vært på et kort besøk der, og derfor inntar Jerusalem 3. plassen i muslimenes hierarki. Den høye plasseringen får de støtte for, endog fra lederne i Kirkenes verdensråd, som mener at Jerusalem bør deles likt mellom de to folk som bor der, siden de folkerettslig og teologisk står like sterkt med sine krav!

Den vantro skeptikeren, historikeren og Aftenpost-journalisten, Halvor Tjønn, harselerte over Muhammeds åpenbaringer i sin bok fra 2011: «Muhammed slik samtiden så ham». Han skriver: «Med engelen Gabriel som sendebud blir rideturen høydepunktet i den eventyrlige beretningen i Koranen om profetens nattlige reise til Jerusalem på ryggen av et bevinget muldyr der han møtte Abraham, Moses og Jesus - hvorpå Muhammed steg opp til himmelens porter. I den syvende himmel ble Muhammed ledet inn i paradiset der han møtte en ung kvinne og til slutt Allah selv». Løgnhistorien er det ikke bare muslimer som tror på, helligholder og respekterer, men også et flertall av utsendingene fra 194 medlemsland i FNs Hovedforsamling. Flertallet regner «Palestinas» observatørstatus i FN som god fisk!

Siste steg håper de blir opprettelsen av en palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad.