Rania Al-Nahi

Samfunnsviter og norsk-iraker
5

En kjønnsnøytral sykehusimam?

Signalene man sender når man annonserer med tittelen «sykehusimam» kan fort tolkes at det legges opp til at stillingen må bli besatt av en imam fra et bestemt trossamfunn – og at det må være en mann.

Publisert: 16. okt 2020

Stipendiat ved det teologiske institutt ved universitetet i Oslo Amina Sijecic Selimovic skrev i forrige uke en nødvendig kronikk i vårt land. Anledningen var at Oslo universitetssykehus har fått midler til å ansette en «sykehusimam». Det første som slår meg er tittelen sykehusimam – vil sykehuset kun vurdere ut fra eksisterende imamer i Norge?

Ut fra mine kunnskaper om islam kreves det ikke noe relevant utdanning for å være «imam» i Norge. Det er stor variasjon knyttet til hva slags kompetanse norske imamer besitter. Rollen deres er bundet direkte opp til moskeen.

I Norge finnes det ingen formell imamutdanning, mens sykehusprestene har solid erfaring, kompetanse og profesjonsutdannelse i jobben som sjelesørger. Det nærmeste du kommer sjelesorg i islam er studiet islamsk omsorgsarbeid via det nye masterstudiet ved det teologiske fakultetet ved UiO; «lederskap, etikk og samtalepraksis.» Her underviser blant annet den danske sykehusimamen og stipendiaten Naveed Baig i islamsk omsorgsarbeid. Det er ingen tilfeldighet. Danmark ligger nemlig mange år foran Norge i å ansette både muslimske kvinner og menn som sjelesørgere på sykehus, i forsvaret og i kriminalomsorgen. I følge den ferske fagrapporten til Baig har man i Danmark siden 2005 hatt et ressurssenter for etniske minoriteter. Flere titall menn og kvinner er tilknyttet ressurssenteret, de behersker mer enn 20 språk mellom dem, og har blitt kurset i sjelesorg, krisepsykologi, taushetsplikt og sikkerhetsvurdering. 

Imamtittel diskuteres høyt på sosiale medier

Signalene man sender når man annonserer med tittelen «sykehusimam» kan fort tolkes at det legges opp til at stillingen må bli besatt av en imam fra et bestemt trossamfunn – og at det må være en mann.

Kanskje sykehuset og andre offentlige institusjoner heller bør gå for en mer nøytral tittel? Her har man en gylden mulighet til å finne en egen stillingsbetegnelse. Hva med islamsk omsorgsarbeider eller sjelesørger? Kanskje stillingen kan deles på to personer. En imam knyttet til et trossamfunn og en muslimsk kvinnelig samtalepartner/omsorgsarbeider. Ja, takk til begge deler! Relevant kompetanse, erfaring og utdanning bør vektlegges tyngre enn kjønn og tilknytning til en moské. 

Ut fra erfaring er kvinner like egnet som menn i rollen som sjelesørger eller samtalepartner. Noen ganger spør pasienter faktisk etter å snakke med en kvinne, og ved å møte pasienten etter vedkommendes behov, tar man pasienten i sårbare situasjoner på alvor. 

Ved rituell vask av lik eller andre ritualer så er det fullt mulig å avtale med en imam fra ønsket trosamfunn. Det er slik samtalepartnere fra blant annet buddhistiske og jødisk tro har løst det. Ved visse ritualer ble rabbinere fra synagogen eller munker fra templet tilkalt. En imam er strengt tatt en som leder bønn og besitter nødvendigvis ikke kompetanse, utdanning eller erfaring innenfor samtalepraksis og sjelesorg. Allmennkunnskap om islam og å kunne lese koranen på arabisk er selvfølgelig viktig kompetanse å ha. I tillegg å kunne møte pasienten der vedkommende er, enten det er via støttesamtaler, åndelig veiledning innenfor islam, og undervisning i kulturforståelse overfor helsepersonell. Men den viktigste egenskapen bør vel være relevant utdannelse og kompetanse? 

I bunn og grunn er det ikke viktig hvilket teologisk grunnlag og kjønn en eventuell «sykehusimam» bør ha, kanskje stillingen må deles på to personer? 

Med den raskt voksende befolkningen av muslimer i vestlige samfunn, er det viktig å utvikle en bedre forståelse av helsebehovene og bekymringene til den muslimske minoriteten. Mangelen på forståelse av samspillet mellom religiøs innflytelse på helse- eller sykdomsadferd for muslimer kan ha en betydelig effekt på tilbud om likeverdig helsetjeneste. Da tenker jeg det er hensiktsmessig å ha litt kunnskap om andre kulturer, tro og livssyn, og være åpen for andre tilnærminger enn det som er etablert praksis. Sorg, død og sykdom representerer en betydelig livshendelse som ofte resulterer i store sosiale, psykologiske og åndelige overganger. Den riktige personen bør være klar over islams rolle for hvordan muslimer takler sykdom, sorg og død.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere