Erhard Hermansen

Generalsekretær, Norges Kristne Råd
21

Godt lederskap er tjenende lederskap

Ledere er så langt i fra ufeilbarlige. Som ansvarlige ledere trenger vi å huske på at også vi kan be om hjelp, og håpe på nåde og raushet når vi trår feil. Jeg har lært vel så mye av feilene jeg har gjort enn av det jeg har lyktes med – og det har gitt meg rom til å vokse.

Publisert: 16. okt 2020

Jeg ble allerede i tenårene betrodd lederoppgaver i Arendal frikirke. Jeg så opp til de som ledet meg og merket meg det de sa og gjorde. Lederne var som mentorer for meg. Dette var en veldig positiv erfaring – i et miljø der ansvarlige voksne ledere utfordra og utrusta unge ledere var det gode vekstvilkår.

Det viktigste var at jeg aldri var redd for å prøve, fordi de andre lederne hadde en kultur som nettopp ga rom for det. Jeg fikk lov til å øve meg, og gjøre feil – og jeg tenker ofte tilbake på denne «lederskolen» i de øyeblikkene jeg føler meg usikker i jobben. 

Når vi leser og hører om lederkonflikter i kristne organisasjoner tenker jeg – kanskje vi kan lære av hverandres feil ved å snakke høyt om dem? Kanskje vi skal våge å vise at vi av og til er usikre?

Dersom man tenker at man er ferdig utlært som leder, er man alt annet enn utlært. Vi lærer så lenge vi lever, både som mennesker og som ledere. 

Vi trenger mentorer, og det å ta imot veiledning innebærer langt på vei å være ydmyk – å erkjenne at jeg har noe å lære. Og der man kanskje ikke tror man har noe mer å lære, så kan man se til andre rollemodeller, som for eksempel Jesus. 

Jesus snakker ofte om at han er hyrde. I dette begrepet ligger det prinsipper for godt lederskap. Hyrden for en flokk er en dynamisk leder. Hyrden går foran og gir retning til flokken, han går ved siden av flokken og ser til at alle har sine behov dekket, og han går bak for å sørge for at hele flokken henger med. Foran, ved siden av og bak. Det er lederskap. Lite statisk, og veldig nært. 

Jesus ledet en flokk av ulike mennesker i tre år. Han var en tjenende leder som satte de andre foran seg selv. Han var en nær leder som brukte tid på de han ledet. Han oppmuntret dem og gav dem rom til å feile og lære, samtidig som han var tydelig på retningen i lederskapet. Jesus overførte sin kompetanse til de han ledet og var transparent i sin lederstil. Han modellerte ledelse på en ydmyk måte. 

Et godt lederskap er noe som formes – det lever og vokser side om side med dem man leder. For uten at lederen får lov til å feile, er det heller ikke rom til å øve seg på å bli en god leder. I det å gjøre feil, ligger det nemlig et stort potensial. For dersom det å være leder skal handle om å gjøre alt rett og låse seg i en posisjon som den folk forventer skal være ufeilbarlig – da kan følgene fort bli veldig negative. 

En av mine første beslutninger i en tidligere jobb viste seg å ikke være særlig god. Jeg hadde ansvaret for å ta en avgjørelse på vegne av bedriften, og jeg innså etterpå at valget jeg tok var galt. Heldigvis opplevde jeg raushet – at det var rom for å prøve på ny – og at jeg neste gang ville unngå å gjøre den samme feilen. Men for å kunne komme videre ble jeg nødt til å erkjenne feilen, for uten erkjennelse av egne feil kunne det hele ha spunnet seg inn i et nett av feiltakelser, som ville forplantet seg videre. 

Det handler om å hele tiden reflektere over hvordan man forvalter lederskapet sitt på best mulig måte – om hva som er godt og dårlig lederskap. Ledelse handler om tillit, en tillit man aldri skal ta for gitt. Vi har utallige ganger sett hvor lite som skal til før det man har bygget opp rives ned.

Den siste tidens debatter og hendelser i ulike kirkesamfunn og organisasjoner har gitt meg noen refleksjoner rundt sunt lederskap, og hva som er kraften i et slikt lederskap. 

For å utvikle sunne organisasjoner, kirker og fellesskap, trenger vi tjenende ledere som setter andre først. Et sunt lederskap er et lederskap som frigjør eller forvalter de ressursene som er i virksomheten på en god måte. Gode ledere er utrustende og multipliserende.

Sunt lederskap er relasjon. Det høres selvfølgelig ut, men er det ikke i praksis. Sunnheten i lederskapet blir derfor avgjort i kvaliteten på relasjonen. Det betyr blant annet at de du har et direkte lederansvar for ikke kan være for mange. Som leder må du bevisst investere tid i disse menneskene, så de igjen kan bruke ressursene sine til å lede og utruste nye ledere.

Gode ledere har høy emosjonell kompetanse, de har kontakt med egne følelser – og håndterer egne og andres følelser på en god og balansert måte. De leser omgivelsene godt, har stor grad av indre motivasjon og er flinke til å skape relasjoner. 

Sunt lederskap er balanse. For å være en leder som får frem det beste i de rundt oss er vi avhengig av både selv å lede på en trygg og tydelig måte, samtidig som vi gir like mye rom for de vi skal lede til å prøve seg frem.  Sagt på en annen måte: Balanse mellom å gå foran for å forklare, motivere og lede, og å gå bak for å frigjøre, utruste og støtte – akkurat som en hyrde. 

God og tydelig ledelse er avgjørende for medarbeidernes opplevelse av trivsel, motivasjon og mening. Gode ledere utvikler medarbeidere som er indre motivert og dermed opplever sine arbeidsoppgaver som meningsfylte og nyttige. 

Jesus trengte å bli utrustet av sin far, for å utruste de han selv skulle lede. Det trenger også vi. Det gir oss både ydmykhet og frimodighet. Vi må selv bli utrustet for å kunne utruste andre. 

Å være leder er å erkjenne at man aldri slutter å vokse. 

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere