Nikab, Burka, Hijab og seksualitet undertrykkelse

Den 5. juni 2018 ble loven om forbud mot bruk av ansiktsdekkede plagg i barnehage og undervisningsinstitusjoner etablert. Ifølge loven skal elever, lærere, praksisbrevkandidater og lærekandidater ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansikt når de får opplæring på privat eller offentlige steder. Dekning av ansiktet med Nikab og Burka er faktisk i forbindelse med religionsutøvelse, særlig i Islam. Spørsmålet og utfordringen er hvorvidt Stortingets vedtak kan sees på som et brudd med Norges forpliktelser til å respektere tros- og livssynsfriheten, slik den er uttrykt i EMK art 9 og SP artikkel 18. I denne artikkelen  vil jeg først og fremst forestille religionsrettigheter og prinsipielle problemer, deretter drøfter jeg knytning av Hijab, nikab og burka til seksualitet og til slutt svare på hoved spørsmålet.

Norge er et land hvor enhver skal i prinsippet ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Dette gjelder også for å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning. (SP §18 ledd 1 og EMK §9 ledd 1) Religionsfrihet er en av menneskerettighetene som ble anerkjent i den norske grunnloven § 16: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» (Grunnloven 1814, §16) Til tross for at det norske systemet er basert på religionsfrihet, er denne friheten i strid med §16 av grunnloven og i forbindelse med utøvelsen av religion er den begrenset med å trygge demokratiet, rettsstaten og menneskerettene (Grunnloven 1814, §2), ikke minst verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven. Disse verdige prinsipper og ubegrenset regler som er respektable viser at enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet, religionsfrihet og å utøve tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.

På den andre side møter vi religionsutøvelse som et kontroversielt og utfordrende element i det norske samfunnet. Spørsmålet om hijab, bruken av burka og nikab, og mange andre utfordrende religiøse spørsmål som likestilling og håndhilsning faller innenfor dette rammeverket. Ifølge SP §18 ledd 3 og EMK §9 er rett og slett utvetydig at: «friheten til å utøve en religion eller tro ikke skal være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.» De nevnte begrensningene er blant prinsippene som også er anerkjent i grunnlovens §2 som nevner at utøvelsen av religionen er begrenset for å trygge demokratiet, rettsstaten og menneskerettene. Derfor kan ikke religion begrense menneskerettighetene, ikke minst er alle typer av religionsutøvelse som truer demokratiet, rettsstaten og menneskerettene respektløse.

Nikab, Burka og sekularitetsundertrykkelse  

I forbindelse med de overnevnte faktorene er forbud mot nikab og burka i undervisningsinstitusjoner ikke i strid med religionsfriheten, men det kan være i strid med religionsutøvelse. Nikab og burka begrenser menneskenes rettigheter som er i strid med artikler 1 og 12 av menneskerettighetserklæring. Ifølge artikkel 1 av verdenserklæringen om menneskerettigheter: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» I tillegg nevner artikkel 12 at: «Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.» (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter 1948, § 1 og 12)

Selv om Lovavdelingen i en undersøkelse og vurdering mener at ansiktsdekkende plagg kan forbys i skolen uten å komme i konflikt med menneskerettighetene, samt et forbud mot plagg som helt eller delvis dekker elevenes ansikt i undervisningssituasjon vil den ikke være i strid med EMK artikkel 9. Forstillingene beviser at å bruke nikab og burka er menneskelig og en religionsutøvelse som utsetter for vilkårlig innblanding i privatliv.  (Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen, 2017)

I denne seksjonen vil jeg også drøfte problemstillingen med et annet perspektiv, som viser hvordan nikab og burka eller hijab endrer samfunnsstrukturen på en negativ måte. Religionens rolle er som en institusjon i integrasjonsteori. religionsstruktur som en institusjon «er engasjert i komplementære og koordinerende aktiviteter rettet mot andre institusjoner i samfunnet.» (Furseth & Repstad, 2011, S.184) Nikab og burka er rett og slett symboler i Islamsk religion som fører til å undertrykke menneskenes seksualitet for å skape makt. Religion kan ikke skape sin makt i det moderne samfunnet, men det er mulig å skape makten i tradisjonelle samfunn. I boken unge muslimer stemmer som har vært ledet av professor Sveinung Sandberg (2018), ble det gjennomført en dyptgående undersøkelse om radikalisering og motstand, med svært mange inngående intervjuer.  Boken viser hvordan moderne unge tenker på forskjellige islamske utfordringer. Selv om mange av de unge har morderne tanker, er det noen som følger tradisjonelle islamske regler som hijab. (Sandberg 2018) Nikab og burka alene har ingen mening, de religiøse symboler får sterkere mening ved bruk av hijab. En dekning som isolerer kvinnenes kropp. Det er akkurat «føyelig» som anlagt i Panoptiske disiplineringsteori. Foucault mener at «føyelig og disiplinert kropp» mister sin naturlige rytme og spontanitet, dermed kan den mobiliseres som produktivkraft i et komplekst samfunnsmaskineri og begrense sekulariteten. (Aakvaag, 2012, S. 316) I dette tilfelle bruker religion seksualiteten som et særlig viktig tilknytningspunkt for sin forvalting av befolkningen. Det som Foucault kaller «undertrykkelseshypotesen». (Aakvaag, 2012, S. 319) En maktskapelig metode som folk opplever i noen land som Iran og Saudi Arabia.

• Aakvaag, G. C. (2008). Moderne sosiologisk teori. Oslo: Abstrakt forl
• Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)
• Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
• Furseth, I. & Repstad, P. (2003). Innføring i religionssosiologi (s. 11-42, 94-137, 163-251). Oslo: Universitetsforlaget.
• FNs verdenserklæring om menneskerettigheter 1948, hentet fra URL: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
• Kongeriket Noregs grunnlov, LOV-1814-05-17, Hentet fra URL: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn
• Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen, 23.01.2017 -16/6700 EO ATV/HFA/RGR/mk hentet fra URL: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/innforing-av-et-nasjonalt-forbud-mot-ansiktsdekkende-plagg-i-utdanningsinstitusjoner--menneskerettslige-sporsmal/id2528177/
• Sandberg, S. (2018). Unge muslimske stemmer: Om tro og ekstremisme. Oslo: Universitetsforlaget.