Karl Øyvind Jordell

182

Utilrådelig ordning for kirkerådsvalget

Det er uakseptabelt at velgere som har benyttet Bønnelista, ikke blir representert i Kirkerådet – dette partiet stilte til valg i ni bispedømmer, og fikk ni representanter i Kirkemøtet. Årsaken er valgordningen.

Publisert: 12. okt 2020

Ifølge Vårt Land for 12. oktober, fikk Åpen folkekirke sju av elleve leke medlemmer i Kirkerådet. Nominasjonskomiteens liste fikk tre. Bønnelista fikk null; en representant omtales som ‘samisk representant’. Nominasjonskomiteen hadde fremmet ett forslag fra Bønnelista, fra Nord-Hålogaland, men derfra ble en kandidat fra Åpen folkekirke valgt.

Etter mitt skjønn er det uakseptabelt at velgere som har benyttet Bønnelista ikke blir representert i Kirkerådet – dette partiet stilte til valg i ni bispedømmer, og fikk ni representanter.

Årsaken er valgordningen. Når det nå ser ut til at jeg kan avslutte mitt smule korstog mot kirkemøte-valg som kan gi perverse effekter som følge av systematiske anbefalingsaksjoner, virker det som jeg må starte et nytt. Jeg håper det blir mer kortvarig enn det første.

Problemene ved valg til Kirkemøtet vil falle bort, når det nå ser ut som partivalg blir det normale, og ikke personvalg, slik det historisk sett har vært; i en mellomperiode har vi hatt en hybridordning. Valget til Kirkeråd lider under at et tredje kriterium får nærmest avgjørende vekt, nemlig geografi.

Nå er jo geografi noe av det viktigste vi har i dette landet, slik at det har lite for seg å foreslå å endre dette. Dagens ordning er imidlertid en kombinasjon av geografi og personvalg. Med enkle midler kan den omgjøres til en kombinasjon av geografi og partivalg:

Man starter med å vektlegge parti: De partier som er representert i Kirkemøtet, får medlemmer i Kirkerådet tilsvarende deres styrkeforhold (utregningen foretas som ved mandatfordeling). I år ville vel det ha gitt Åpen folkekirke seks, Nominasjonskomiteens liste tre eller fire, og Bønnelista ett eller to.

Av utregningen fremgår det hvilket parti som ville få mandat nr 1, nr 2 og så videre. Det partiet som får mandat nr 1, velger hvilket bispedømme man vil hente sin representant fra; dersom partiet allerede har fått ledervervet, er slipper man å velge. Deretter plukker partiene sine representanter etter den rekkefølge som utregningen tilsier.

Jeg ville likevel forslå at man fravek rekkefølgen til alle partier hadde fått inn sin partileder, eller i det minste fått anledning til å få vedkommende inn. Ved årets valg ville vel det medført at Birkedal ble plukket fra Borg, og Hedberg fra Tunsberg. Hvis man vil insistere på at utregningens rekkefølge ikke skal fravikes, har man muligheten for at en partileder som ikke blir valgt, kan møte med talerett, men uten stemmerett. En slik ordning hadde vært gunstig dersom Hegstad, som i likhet med Gunleiksrud Raaum er fra Oslo, oppfattes som partileder.

Nåværende regler for nominasjon inneholder krav om en viss kjønnsfordeling og skal «… så langt det er mulig sikre at det er en andel kandidater under 30 år på minst 20 prosent». Tilsvarende ‘bør’ en av de nominerte fra de hvert av de tre nordligste bispedømmene være same. Ved den ordning jeg foreslår, vil det ikke være noen nominasjon. Men man kan tilplikte partier som får mer enn to medlemmer i Kirkerådet, at de i samarbeid innfrir kravet og de to ønskemålene.  

Ved denne ordningen vil partiene selv plukke sine varamedlemmer. Det er en svært viktig forbedring i forhold til hvordan det ble nå, der Hegstad fra NK-lista er blitt vara for Gunleiksrud Raaum fra AF, og der det i Borg er blitt slik at Birkedal fra NK som var motkandidat til Gunleiksrud Raaum er blitt vara for Berg fra ÅF. Med dagens ordning kan voteringer i Kirkerådet bli en høyere form for lotteri.

I VLs oppsummering står følgende: «…  Åpen folkekirke hadde ikkje fleirtal på Kyrkjemøtet, så i realiteten er det dei tilsette – prestane og dei leke – som bestemte. Sidan me fekk over halvparten av stemmene ved kyrkjevalet i fjor, var det viktig at me sikra veljarane at me fekk inn folk i Kyrkjerådet i det heile tatt, seier ÅF-leiar Gard Sandaker-Nielsen.»

Jeg tror dette er en korrekt analyse, men man tror knapt det er sant: Med dagens ordning, der ÅF har omtrent like mange representanter i Kirkemøtet som NK og Bønnelista til sammen, kunne de blitt holdt utenfor Kirkerådet, hvis biskopene, prestene og andre ansatte i kirken hadde samlet seg om en slik løsning. Dette er også en høyere form for lotteri, som man snarest bør avvikle – ved å vedta nye regler for valg til Kirkerådet, langs de linjer som er skissert ovenfor.

Siden man må gjøre noe med valgordningen, kan man samtidig drøfte sammensetningen. Som et første ledd i drøftingen må det klargjøres hvorfor Kirkerådet skal ha fire medlemmer som er prester, men bare ett medlem som er representant for andre tilsatte. I Kirkemøtet har de to gruppene like mange representanter. Hvorfor er prestene fire ganger så viktige i Kirkerådet?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere