Hva sier Bibelen? Er svaret objektivt riktig?

Kan en bruke bibelen til å gi absolutte svar på så mange relevante spørsmål som en til tider gjør? 

Spørsmål som "hva med homofili", "kvinnelige prester", "alkohol",  alt kommer ned til "hva mener Bibelen om dette", men er det da ikke riktig å se på hvordan vår bibel faktisk er laget, og av hvilke kilder? 

For å finne svar må en se på hvordan Bibelen er satt sammen. Og under hvilke premisser Bibelen fikk sin nåværende eksistens. 

For det første hadde det vært greit hvis vi kunne hatt original versjonen (autografen/holograf) fra (i denne sammenheng NT) apostlene, noe vi ikke har, ei heller kommer til å få.  

For å kunne gi objektiv svar fra hvert ord, hvert vers, må en stille objektiv spørsmål om ordene som brukes kommer overens med autografen, noe vi altså aldri kan finne ut av, samtidig kan en stille spørsmål om Matteus faktisk skrev ned alt på en gang, eller om det har blitt redigert, samtidig kan en stille spørsmål om Matteus faktisk skrev det ned på gresk, dette med tanke på at Pipas hevdet på 200 tallet at Matteus må ha skrevet på hebraisk.  

Men uansett, en eller annen gang bestod Matteus evangeliet ferdig på gresk, problemet vårt er at den originale versjonen har en ikke, den består ikke lengre (autografen). Om den er fortapt pga slitasje, brann eller hva, vet vi ikke.  Det vært laget kopier, og det finnes rundt 2000 kopier av verket til Matteus i hele eller deler av autografen.  Men, selv om det finnes 2000 kopier, kan en ikke objektivt hevde at de er en ren kopi av autografen, en kan ikke bevise det. 

Når en tekst blir kopiert for hand, vil det alltid oppstå feil, en unngåelig faktor. Selvsagt prøvde en å gjøre dette til et minimum av feiler, men resultatet viser at etter flere tusen kopier, er det markante forskjeller. Flesteparten av forskjellene lager ikke hinder for meningen i budskapet, men ordlyden/oppsettet vil være forskjellig. Håndskriftene vi har i dag, er anslått til kun å være ett par prosent av alle håndskrifter som er skrevet.  Resultatet er at av alle de kjente håndskrevne verkene, ikke er en som er identisk med en annen, noe som vil framtvinge spørsmål om pålitelighet til hvert ord. Dette trenger ikke å være til hinder for "den røde tråden" eller budskapet, men kan være hinder for å ta hvert vers bokstavelig som en rettesnor. 

Skal en oversette NT fra gresk (som vel nesten alle er i dag) dukker problemstillingen med en gang opp, hva skal en gjøre med forskjellene i tekstene (blant de 2000 i Matteus som eksempel)? Men hvordan kan en da oversette NT? For å gjøre det, er det (minst) to premisser en kan følge. 

1: Prøve å rekonstruere originale tekster utfra tekstene som er funnet, problemet her er at rekonstruksjonen en da lager ikke er å finne igjen i noen av original tekstene en rekonstruere fra. Dette virker kanskje problematisk, men en må også realisere at det ikke finnes EN håndskrevet kopi som er identisk men EN annen. 

2: Velge ut noen få av original kopiene hvor en mener at den eller de står nærmest originalen, problemet her er at det er meget vanskelig å argumentere for at den/de en har utvalgt faktisk er de som er nærmest originalen. En må også sammenligne alle kopier for overhode å kunne selektivt velge de/den en mener er nærmest. 

Punkt 1 metoden er den mest gangbare metoden, også metoden Erasmus brukte, som i 1516 publiserte en tekst på gresk. Han valgte ut noen få eksemplarer av skrifter, og rekonstruerte dem til en versjon han publiserte på gresk. Tehodorus Beza (oppfølger fra Calvijn) følgte denne metoden. I løpet av 1700 tallet vært tekstene sett på som basis for videre utvikling, og Textus Receptus var et faktum. Flere teologer så på dette som slutten for å finne original teksten fra gresk, og sluttet seg til verket. Men fortsatt er det slik at dette verket kun er basert på en handfull kopier fra tidligere og rekonstruert for å få en "ny" og fullstendig NT. 

I ettertid er det dukket opp skrifter fra 600-1000 e.kr, og noen svært gamle 200-600 e.kr. Det tok ikke lang tid før en så at dess eldre utgaver av skriften en sammenlignet med, dess større var forskjellen mellom de og Textus Receptus. Etter en stund vært det mer og mer problematisk og kun bruke Textus Receptus som basis, og Westcott & Hort publiserte i 1881 en utgave hvor de hadde rekonstruert Textus Receptus med eldre skrifter. (ikke at det vært enda på visa) 

Bibelen vi har i dag er nok også basert på Textus Receptus, slik som Luther også brukte den som sin basis for å rekonstruere en egen versjon. I prinsippet er Textus Receptus basert på verket til Desiderius Erasmus (van Rotterdam). Versjonen til Luther er som kjent også rekonstruert i etterkant, samt at en ved å oversette til annet språk alltid vil miste noe av "ektheten". Noen oversettelser er basert på andres oversettelser, noen fra annet spåk (f.eks fra gresk til engelsk, deretter fra engelsk til norsk,,,, kun ment som en hypotetisk metode). 

For noen var det viktig at alle skulle forstå Bibelen, og oversettelsen vært laget i en ordlyd som "hver bonde" (ikke mine ord, men på den tiden var det vel for å vise til "normale mann i gata" prinsippet) skulle forstå ordet. Dette resulterte i en mer "folkelig" og forståelig oversettelse, hvor en da nødvendig må ta litt større gap fra "originalen". 

Ser en på problemene over, er det ikke da riktig å kunne konkludere med at en ikke nødvendigvis kan si med 100% sikkerhet at "skriften" egentlig i utgangspunktet tilsier det en i dag leser i vers xxx eller i vers xxyx? 

Hvis det er slik at dagens Bibel (som også viktig var og er) har beholdt budskapet, men trolig har en del feil og mangler når det gjelder bokstavelig rett kopi utfra autografen, er det da riktig at vi kan henvise til ett enkelt vers å dermed si at Bibelen sier....! Eller bør en være litt mer påpasselig og heller se på helheten og budskapet? 

2. 

Bruker en helheten, den røde tråd og budskapet i bibelen som referanse, som tross alt samsvarer i alle kopier, kommer en til en utfordring ovenfor flere "problemstillinger" som også skildres her på forumet. 

Noen ting er det skrevet om, andre ting er nye. Noen ting hadde i Bibelen tidligere ingen direkte ord, andre har fått det i nyere versjoner.  "Menn som ligger med menn" kan være ett eksempel, "homofili" kan være fra samme. (Har bodd mitt voksne liv i Nederland, og synes nederlandsk oversettelse også tilsier at en kan undres på hva som faktisk en gang sto i autografen og hva som i dag kommer i nyere versjoner av NT.) 

For å skildre problemstillingen litt: 

(vil først si at selv om jeg nevner deg med navn, er dette på ingen måte direkte kritikk) 

Jørn Maurstad og Asbjørn Lund diskuterer nå om det hadde vært bedre med en oversettelse eller direkte kopi av eldre utgave av Bibelen (her og her . Det henvises til greske ord fra "originalteksten", som en leser her ovenfor er denne originalteksten ikke basert direkte på autograf direkte fra apostlene, Erasmus sitt verk var for det meste av kopier lager etter 1000 år etter Kristus. Vil det da faktisk kunne være objektivt riktig å si at den ene faktisk er riktig og at den andre er feil? Begge bygger på en allerede rekonstruert versjon utfra en handfull kopier lager ca 1000 år etter autografen. 

Ida Marie Bruun stiller spørsmålet "hva sier Bibelen om dette" i ett innlegg som for meg virker utfordrende på flere punkter. "Moderne kristne bevegelser som ønsker å rive seg fra tradisjon og historie for å finne sine egne veien", gitt at en ikke kan verken påstå eller bevise at bibelen er ordrett fra autografen, vil det automatisk være rom for annet syn gitt samme basic. 

"Men den kristne lære er eid av den sanne, kristne kirke, og den er allerede definert." Betyr dette at Ida Marie Bruun mener at 99% av de som kaller seg kristne i verden ikke er kristne siden de ikke faller under luthersk menighet? (tall, skal ikke gå inn på ekthet av tallene, men tallene tilsier at det er 50 millioner lutheranere hvorav 25 millioner i Tyskland, 18.9 i Skandinavia, resten hovedsakelig i USA og Canada. Selv om hun hadde ment dette, kan en verken utfra Bibelen eller om så kunne en stilt spørsmål om hva autografen faktisk egentlig var. Bibelen har tross alt en klar tale på hva som er nødvendig for å bli en kristen, samt Kirken og menighetene har satt opp en skala som en har satt for å kunne definere at en er kristen eller ei, f,eks Det er kun en Gud, Jeus er Guds sønn, osv. 

Men det jeg legger mest merke til i hennes innlegg er at en (slik jeg forstår det) ikke skal filosofere over saker og ting, men at en skal se i skriften hva den sier. På nytt vil jo problemet ovenfor med vår versjon av bibelen versus autograf være gyllende. Samtidig gir dette "praktiske" problemer. 

1. Misjonærer komt til Uganda, hvor det ikke var/er uvanlig med flerkoneri. Spørsmålet blir da først, kan denne mannen bli kristen, hvis ja, må han da skille seg fra noen av sine koner? De løste det med at kjærlighet er noe av det viktigste av Jesu budskap, og sa at mannen ikke skulle gifte seg med enda flere koner (skilsmisse var tydeligere skrevet om i Bibelen en flerkoneri, samt at det ei heller kunne rettferdiggjøres ovenfor kjærlighets budskapet.) 

1. Kan en homofil bli kristen? I tilfelle ja, hva gjør da kirken hvis denne mannen allerede er gift med en annen mann, skal han da måtte skille seg? Må han slutte med seksuell omgang med sin egen mann? 

(var bare for å vise at det ikke alltid trenger å være verken riktig svar eller overhode svar i ordenes forstand skrevet i Bibelen om hvert tilfelle en kan møte på, kan derfor kanskje tross alt være en ide at en kan ha mulighet til å filosofere litt om temaet, og komme med argumenter, kanskje også fra bibelen. 

Julie Schjøth-Jovik stiller spørsmålet "Er jeg rett kalt prest?" Selv om en enkelt kan både argumenter med tradisjon som begrunnelse for mannsdominert yrke, og kan remse opp rekker med eksempler fra Bibelen, stanger en samtidig i sin egen hale, ved at nettopp dette er selve problemet, tradisjon gav ordlyd, og som skrevet over, er dagens Bibel satt sammen utfra rekonstruksjon av en handfull kopier lager for over 1000 år siden, ikke for 2000 år siden, som igjen er rekonstruert og oversatt.  

Men det store spørsmålet er vel heller hvorfor følger vi ikke de enkle premissene som sannsynligvis også vil være de rette? 

Budskapet er en ting, men i budskapet kom det også løftesord om at det skulle komme noe etter at Jesus gikk bort, en talsmann, Jesus sa det vel såpass kraftig at det ikke var rom for begge ved å si at han måtte lage plass.  Denne talsmannen skulle lede oss, tale til oss, rettlede oss, dømme, være vår "mellommann" mellom Jesus og Gud på den ene siden, og oss på den andre. Jesus og Den hellige ånd, står ikke de for det levende ord? 

Tilbake da til Julie Schjøth-Jovik tilfellet. La oss si at den hellige ånd har gitt henne ett kall om å bli prest! Dette ville utvilsomt gitt følgende problematikk: Gitt at DHÅ hadde gitt henne ett kall om å bli prest, hvem kan da si at DHÅ tar feil? I tilfelle hva ville argumentasjonen vært? Skulle en da belage seg på Erasmus sitt verk som viktigere en hva DHÅ sier? 

Prinsippet er det samme hvis en leser Ida-Marie Bruun sitt innlegg, det finnes ikke rom for at DHÅ skal kunne påvirke eller lede lengre, har en da kommet så langt at en kan sammenligne de med de skriftlærde Jesus gav sin kritikk over? 

"Jeg er sannheten, veien og livet" sa Jesus. DHÅ skal lede oss sa ha også, er det da for vanskelig å følge Jesus første bud fremfor skriften (husk da også på hvordan den skriften tross alt er satt sammen),,,,Budskapet til Jesus der er kanskje av dypere karakter en hva vi faktisk oppfatter. 

Kan det hende at de kristne står i veien for Jesus videre plan? 

Dette er ikke basert på teologisk vinkling, er ingen teolog. Fri tanke med noen spørsmål og meninger. 

(Tilbake til Nederlandsk bibel. Finnes selvsagt flere versjoner, men Maurstad og Lund gikk inn på 1.kor 6 v9. Har sett gjennom flere versjoner av NL bibelen og legger merke til at vers 9 i den ene oversettelsen er usettvanlig kort, hvor mye av v9 fra andre oversettelser er flyttet til v10. Men også her går det fra menn som ligger med unge menn (med fotnote, unge menn var seksslaver under Romerriket), til menn som ligger med menn, til usømmelig seks, og nyeste har faktisk også fått inn ordet pedofil. Fra menn som ligger med flere andre kvinner, menn som er utro, menn som har usømmelig omgang med (blir vel oversatt til norsk mer riktig på "kvinner som får betalt for seks". Her ligger det store forskjeller kun pga ordlyden, alle med samme Erasmus sitt verk som basis bare tradisjon og tid har forandret både oppfattelse og språk. 

Bygger også opp til ekstra problemstillinger, slik som flerkoneri, ville ikke da Gud ha sett på Salomon som meget uegnet? Menn som er utro, ville Gud da tillatt at Abraham fikk barn med sin tjenerinne. 

Kanskje er simplisiteten komplekset, kanskje er det å starte i rette enden, faktisk å starte ved å lytte og stole på DHÅ. 

1.Kor. 12 v8 

Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap. 

Hvis alt kan leses bokstavelig utfra Bibelen, er det da behov for at ånden skal gi gaver slik at den ene forkynner visdom, en annen meddele kunnskap?