Jørn Maurstad

87

Gnostisisme, transpersoner og New Age.

En gjennomgang av den katolske kirkens uttalelse om New Age, hjelper til med å avklare spørsmålet om gnostisisme og kristne transpersoner.

Publisert: 7. okt 2020

Jeg har sammenliknet hvordan den katolske kirken omtaler New Age bevegelsen, med hvordan forskjellige debattanter i dag bruker gnostisisme i sin argumentasjon. I New Age finnes det påvirkning fra gnostisismen. New Age bevegelsen eksisterer ikke lengre, men Den katolske kirke kom i sin tid med en uttalelse om New Age. May-Lisbeth Myrhaug kommenterte denne i 2003. Hun skriver:

«Et av de viktigste kjennetegn ved New Age er de gnostiske innslagene. Det esoteriske er nært forbundet med gnostisisme, en hemmelig kunnskap som bare få mennesker har tilgang til. Den esoteriske kunnskap føres vider fra mester til elev. I stedet for Gud snakker de om en upersonlig energi som er immanent i verden, og som forener alt i kosmos. Mennesket er mottaker av den guddommelige gnist som kalles energi. Moder Jord eller Gaia erstatter Gud i New Ages forestillingsverden».

Pater Olav Müller holdt et foredrag om New Age i 1990.

Han skriver: «Det er stor enighet om at New Age har dype røtter i den senantikke gnostisismen. Ja, i så høy grad at den er blitt kalt "neognostisisme". Tross forenklingens farer må jeg her begrense meg til noen få punkter, trukket ut av dette innviklede filosofisk-religiøse tankesystem:

Gnostisismen har et dualistisk syn på Gud og verden. Vel har verden emanert (flytt ut) av guddommen. Men den er - for å bruke et slikt uttrykk - det "siste avfallsprodukt" av denne emanasjon. I sin nåværende form er verden skapt av en ond, uvitende og dum demiurg (mellomvesen mellom Gud og verden). Den materielle verden, iberegnet den menneskelige kropp med sine lidenskaper er derfor noe ondt. Men dypest i den menneskelige sjel finnes en udødelig, guddommelig gnist (pneuma), som gjør mennesket Gud lik. Det finnes en vei til frelse fra den onde verden. Den går ikke gjennom tro og nestekjærlighet, men gjennom erkjennelse (gnosis). Den som erkjenner sitt eget åndelige, guddommelige vesen er frelst. Av denne korte beskrivelse skulle en av de viktigste paralleller til New Age være klar. For også her skjer frelsen fra Fiskens onde verden til Vannmannens gullalder gjennom den nye bevissthet om alle ting underliggende enhet, helhet og guddommelighet».

Nå kan vi sammenlikne dette med hva  Øyvin Hasting skrev i Dagen oktober 2019, og med hva Kjell Skartveit skrev juli 2020. Samt med uttalelser som Carys Mosely fra Christian Concern har kommet med.

Hasting: «En sentral påstand er at kjønn fritt kan defineres, at «det handler om identitet og selvforståelse først og fremst», mens kromosomer og biologi kun er en av mange faktorer som innvirker.

En slik tenkning ligner ganske mye på gnostisisme, der sjelen er det virkelige og essensen av hva du er, mens det fysiske, kroppen, er underordnet, uren og dermed også kan brukes til eget forgodtbefinnende».

Skartveit: «Denne forståelsen av mennesket, der ånden definerer det materielle, har opphav i tanker fra antikken. Det kalles gnostisisme og forstår skaperverket som en ødelagt materie, og at det som betyr noe er menneskets evne til å unnslippe fra den. Gnostisismen sier at det er en spenning mellom vårt sanne jeg og den kroppen dette selvet bor i, og at kroppen er den mindreverdige størrelsen i dette spenningsforholdet.

I vår tids moderne utgave av gnostisismen legges det derfor opp til at vår kjønnsidentitet kan være annerledes enn vårt biologiske kjønn. I praksis betyr dette at en mann kan identifisere seg som en kvinne og kreve absolutt gehør for det».

Moseley: «the gnostic reasoning behind the transgender movement, which insists that one can have secret knowledge about being born in the wrong body”.

I Hasting , Skartveit og Moseley sine beskrivelser, er det kun en liten del av beskrivelsen av gnostisisme gitt av Myrhaug og Müller som kan gjenfinnes. De viktige elementene om det gnostiske syn på Gud, frelsen og verden er fraværende. Det er kun negativt syn på kropp, samt subjektiv opplevelse som Hasting , Skartveit og Moseley legger til grunn. Den grundige gjennomgangen til Myrhaug og Müller, gjør det klart at dette ikke er nok til å kalle noe gnostisk. Viktig i denne sammenheng, er at gnostisisme utgjør et verdenssyn.

Både Hasting , Skartveit og Moseley hevder forklaring i kulturendringer. Post-kristen, radikal individualisme, postmoderne, ‘gnostic takeover of contemorary culture’, er utrykk som brukes til å begrunne påstander om ‘gnostisk’. Hos Skartveit brukes også gnostisisme som forklaring på endring av lov om skifte av juridisk kjønn. Alt av dette som henger sammen med diagnosepraksis i medisinen, er ikke nevnt.

Som en del av diagnosebeskrivelsen F 64.0 (transseksualisme) står det: «Følelse av avsky for, og ofte utilstrekkelighet ved, eget anatomisk kjønn ledsager vanligvis lidelsen».  Her er det et negativt syn på kropp. Men dette er en beskrivelse som kun gjelder for den enkelte pasient. Det følger ikke derifra at denne personen ser på resten av verden som noe avskyelig og ondt. Dette måtte som et minimum ha vært tilstede om man skulle kunne ha snakket om gnostisisme. Det er heller ikke slik at helsepersonell og pasient må ha det samme livssyn.  

I Helsedirektoratets nye retningslinjer avsnitt 6, beskrives utrykket ‘født i feil kropp’ som et uttrykk som har vært i bruk tidligere. Diskusjon om diagnoser har blitt flyttet fra ‘tokjønnsmodellen’ til ‘mangfoldet i en normalbefolkning’. Derfor må en være klar over at beskrivelser som gis, kan ha røtter i ulike medisinske tradisjoner. Diskusjoner om dette, viser at endringene kan oppfattes svært forskjellig. Se for eksempel lege Kaveh Rashidi og Vogt og Sætre.

Selv om Den katolske kirken presiserer at New Age er uforenlig med kirkens tro, viser den også et positivt syn på mange av de utfordringene som bevegelsen tok opp. Det er liten fordømmelse, og vilje til dialog med de som var opptatt av denne bevegelsen. Dette aspektet er fraværende hos Hasting , Skartveit og Moseley .

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere