Jeg tror ikke ‘Guds ord’ finnes.
Gud kommuniserer på en annen måte.
De bibelske tekstene er menneskers ord om Gud.
Ord mennesker tillegger Gud når vi avslutter tekstlesingen i kirken med å si:
«Slik lyder Herrens ord».
Men mange av de religiøse tekstene kan ha en gudommelige karakter,
som mye av det Jesus har sagt,
og det Paulus har skrevet om kjærligheten.
Ordene hører til i den materielle verden
og kommer fra våre sanseerfaringer.
Vi kan bare sanse det materielle.
Men innholdet kan være åndelig og tidløst.
Jeg tror at det som står i bibelen er menneskers ord om Gud.
Noe av det som står der avhenger av kulturen og kunnskapsnivået
som eksisterte for to tusen år siden.
Vi må være villige til å oppdatere religiøse tekster
der disse er kommet i utakt med vår tids kunnskaper.
Dette gjelder også trosbekjennelsen vi bruker i Den norske kirke.
Den innledes med:
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.
Ordet ‘allmektig’ kan skape problemer.
Noen oppfatter dette slik at Gud da har makt til å avskaffe det onde,
og det onde som en egen åndsmakt fornektes.
Kanskje bør ‘den allmektige’ fjernes fra trosbekjennelsen,
og vi kunne si:
Jeg tror på Gud Fader som opprettholder universet,
kjærlighetskraften som gir retning til universets utvikling slik at mennesker kunne oppstå,
og som gir mening til våre liv og bønner.