Ernst-Modest Herdieckerhoff

2

Har vi lært noe av korona?

Ved at å holde seg til enkle regler og anbefalinger har innbyggerne i Norge foreløpig klart å holde smittetallene lave. Vi har lært at solidaritet og hensyn til hverandre gir resultater. Kan denne lærdommen brukes til å løse andre globale kriser?

Publisert: 28. sep 2020

Har vi lært noe av korona?

Siden mars har vi stått i en krise som har snudd opp-ned hele samfunnet. Skoler og barnehager ble stengt, konserter og kulturarrangementer avlyst, og enkelte yrkesgrupper måtte stenge sin virksomhet på dagen. Ikke siden krigen har myndighetenes tiltak vært så omfattende og inngripende overfor innbyggerne som i begynnelsen av koronakrisen. Og folk har vært flinke. Ved å holde seg til enkle regler og anbefalinger har Norge foreløpig kommet seg unna like store dødstall som i andre land. Men akkurat nå opplever vi at smittetallene er på vei opp igjen. Mange begynner å bli lei. Det kan jeg forstå. Også jeg kjenner at jeg lengter etter å gi en god klem til en venn eller venninne. Tiden er ikke moden for det ennå. Men vi har også lært mye i denne tiden. Vi har tatt hensyn overfor hverandre og vi har prøvd å verne om de mest sårbare i samfunnet. I tillegg har det blitt en selvfølge for politikerne våre å lytte til vitenskapelig forskning.

Kan denne lærdommen som krisen har gitt oss, overføres til håndtering av andre kriser vi opplever? Da korona inntraff hadde vi allerede stått med begge beina midt oppi to andre kriser en god stund: klimakrisen og naturkrisen. Løsninger ble debattert, men uenighet land imellom, partier imellom og mennesker imellom gjør samfunnet mer eller mindre handlingslammet. En løsning ligger fremdeles langt unna. Korona har imidlertid vist oss at en stor krise ikke trenger å være en blind skjebne og at en solidarisk holdning og felles tiltak øker graden av trygghet.

Når det gjelder klimakrisen må vi unngå at gjennomsnittstemperaturen på kloden fortsetter å øke. I teorien er de aller fleste mennesker enige i resonnementet, og bevegelser som «Fridays-for-future» minner oss ukentlig om hvor viktig det er for framtiden at vår generasjon tar klimakrisen på alvor. Men solidaritet mennesker imellom har vi ikke klart å oppnå i samme grad som i møte med korona. Forskning synes ikke å spille en like stor rolle når regjeringen uttaler seg. Kortsiktige økonomiske interesser trumfer fremdeles langsiktig tenkning. Dette har hindret effektive mottiltak. En kontrollert avvikling av kull, olje og gass som energikilder er den solidariske handlingen som verden trenger nå. Og dette samtidig med økende innfasing av fossilfrie alternative energikilder. Effektive energisparingstiltak fra privat og offentlig hold er like viktige. Det samme gjelder bevaring av naturområder som kan binde klimagasser: skoger, myrer, jordsmonn. Vi trenger regler som er like enkle å forholde seg til som smittevernrådene. Vi må bli enige om klimavern-regler på samme måte som smittevernregler.

Forutsetning for å kunne håndtere naturkrisen er erkjennelsen at vi mennesker ikke står over skaperverket, men er en del av og fullstendig avhengig av det. Naturen klarer seg nok uten mennesket, men menneskene klarer seg ikke uten naturen. Ifølge FN er menneskeheten i ferd med å utrydde mellom 500.000 til en million arter, og antall individer har i løpet av de siste 50 år gått dramatisk ned. Dette gjelder alle typer levende vesener: mikroorganismer, insekter og andre småkryp, virveldyr, pattedyr, planter og trær. Indirekte er vi avhengige av alle disse artene. Årsakene er kjent: Tap av leveområder for dyr og planter, import av arter til økosystemer utenfor deres naturlige leveområder. Utrydding gjennom for mye jakt, men også pga. klimaendringer. Industrialisering av land- og skogbruk, avling av ensartete planter i monokulturer og utsetting av genmodifiserte arter i miljøet. Menneskene har beslaglagt og endret mer og mer av andre arters leveområder. Summen av alt dette har etter hvert ført til at naturen har blitt fattigere og mindre resistent for sykdom, at naturen – og mennesket som del av den – blir mer og mer sårbar for stadig hyppigere kriser.

Koronakrisen kan vi håndtere. Den kan fremdeles kreve mange menneskeliv, men den truer nok ikke menneskehetens eksistens. Klima- og naturkrisen derimot kan etter hvert føre til at vår egen art ikke klarer å leve på en planet som vi selv har ødelagt. Vi trenger krisetiltak, vi trenger kunnskap og vi trenger alle menneskers og nasjoners solidaritet. For å verne om skaperverket trenger verden naturvernregler som er like enkle og tydelige som smittevernreglene. Bare slik hindrer vi at homo sapiens på sikt avskaffer seg selv og at du og jeg ødelegger for våre barn og barnebarn og alle kommende generasjoner.

Ernst-Modest Herdieckerhoff, varaordfører i Lørenskog (MDG)

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere