Verdidebatt

Guds innstiftelse av ekteskap mellom Gud og mennesker

Tore Vatne Hellan tar for seg innlegg av Julie Schjødth-Jovik, Ida Marie Bruun og Sofie Braut og mener selv at Ida Marie Bruun har svar på Julie Schjødth-Jovik's spørsmål om hva som gjør at kvinner ikke kan være prester ved å vise til Guds innstiftelse av ekteskapet.

Av Kjell G. Kristensen
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Jeg tror at hvis man deler opp skriften i små deler som bare tilhører kirkelig tro, og kun sørger for at kirkens syn er det mest fremtredende, vil den stadig komme i konflikt med alt som den utelater å tro noe om. 

Man vil komme frem til utsagn i skriften som er umulig å manøvrere seg unna, som når man treffer på utsagnet skriften helt av seg selv briljerer med, hvor det står at hver bok i skriften er innblåst av Gud og er nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning, (2.Tim.3.16-17) da bør man forstå at kirken ikke har noen overordnet rettighet til å rette opp hva skriften egentlig mener. 

Ut fra dette tekstinnholdet burde det kanskje være naturlig å innstille sin tro på at hele skriften er sannferdig og er til å stole på? Og det vil jo bli veldig feil å selv avgjøre hva skriften mener i sitt eget innhold, da den stiller opp med både spørsmål og svar som tilrettevisning... men de befinner seg som oftest ikke på samme sted. Det forklarer Lukas i sin innledning i kap.1. - det handler om å finne sammenheng mellom tekstene...: som at det mennesket som tilhører Gud kan være fullt utrustet til all god gjerning – (se andre avsnitt) man kan ikke selv avgjøre hvem dette mennesket er, utenom bibelteksten selv ved å lete det frem; *1.Tim.2.5f.: (forskrifter for gudstjenester) har et svar på hvem dette mennesket er: For Gud er én, og  én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus. Det kommer også til sin rett hos Paulus i 1.Kor.15.22-26, slik at man kan se at teksten er profetisk. 

*Her er det også innhold som gjelder kvinner, men hvis en faller for fristelsen for å tolke tekster selv, og mener at de ikke inneholder hemmeligheter / lignelser (Matt.13) så vil man fort komme til å tilsidesette Paulus ord. (Rom.k.7 og 8, 1.Kor.15., Kol.3.) - Se heller ikke bort fra at Adam (med sin Eva) ble til i en lignelse (1.Mos.5.1: Dette er boken om Adams slektshistorie. Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det slik at det lignet Gud.) - forklaringene kommer fortløpende: 1.Mos.1.27: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. - verset viser til 1.Kor.11.7: Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. 

Så her er det jo forbehold også for menn som er skapt i Guds bilde om man tolker det ut av teksten for menn generelt? Men det kommer vel frem at Mannen er et bilde på Kristus? Skriften er veldig samstemt på å handle om samme historie hele tiden, men i forskjellige lag og bilder. 
Og det er jo ikke slik at man er ferdig med historien om Adam så lenge man er i stand til å lese Paulus ord om dette. 
Bilder er nok foreløpig uforståelige bilder for menneskene så langt inn i historien, for når skriften tar for seg de som er født av kvinner og de som er født av Gud,  stiller bibelskriften opp et ubehagelig valg for opphav. Hvis man lager seg en liste med to spalter hvor man setter opp sitt opphav/ slekt, egenskaper osv. på den ene side, og på den andre slektskap og egenskaper som ikke hører hjemme i denne verden, så vil man kunne se at man er av jordisk opphav likevel (dvs. Adam, i 1.Kor.15.47-48) og ikke himmelsk (v49) og ikke lik Gud/ Kristus sitt bilde før ved/ eller etter oppstandelsen (v50-57/ Kol.3.1-10) – tenk her på mellommannen mellom Gud og mennesker som vi ennå ikke har sett ennå. (Gal.4.1-7) Eller hørt? 

Joh.5.37 har en umulig melding: Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett.. - Informasjonen om dette er lagt på et høyere nivå hos Heb.8.11: Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store. - Og tiden er befestet i forgående vers (v10 som handler om fremtiden/ i dager som kommer) -

Det heter  jo at døperen Johannes var den største som var født av kvinner, det står ikke at han var født av Gud, men den minste i Guds rike er større enn ham. (Luk.7.28) Tekster i skriften forteller at alle profetene og loven har talt frem til Johannes, og da er ikke profetene i Åp.11 registrert med i sammenhengen om alle profetene i det trosmønstret man må høre på i dag, og heller ikke loven som visstnok var av Ånden. (Rom.7.14, og som selvfølgelig må ta hensyn til Rom.8.23 som sier at den ikke kommer før til høsten og Matt.13.39 forklarer høsten for dere.)
Under overskriften om Abrahams ætt, kan man lese i Joh.8.34  hvor Jesus sier: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, den som gjør synd er slave under synden – akkurat det samme skriver Paulus om i Rom.7.14 hvor flere supplementer kan føyes til listen over de som ikke er født/skapt av Gud ennå, ord som kjøtt og blod tilhører ikke Guds bilde (i Rom.8.7-8) Det Åndelige består ikke av kjøtt og blod. - Adam er nevnt som et motstykke til Kristus, og tjener selvfølgelig ikke hensikten med å være et bilde av Gud, han blir diskvalifisert i Rom.5.12-21. Livet i Ånden fraskriver seg altså kjøtt og blod. (Joh.6.63/ Rom.7.14)
Dersom man oppfatter Paulus rett i 1.Kor.15.51-57, så er man i nærheten av å bli skapt i Guds bilde ved at man blir forvandlet i oppstandelsen som Jesus forteller vil skje på den siste dag, og her forteller 1.Joh.3.9: Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. - Så hvordan kan man da si at man er skapt i Guds bilde når det skapte er underlagt forgjengeligheten? (Rom.8.18-21) 

Altså: Er man slaver under synden er man der Paulus beskriver at man er i Rom.7. ( v24-25, se 1.Kor.15.51-57) Mens håpet om bedre tider beskrives i Rom.8.18-23<>39, og strekker seg helt frem til høsten som kommer - (definert i Matt.13.39 som verdens ende) For det skapte ble underlagt slaveriet under forgjengeligheten, men skal også bli frigjort fra dette å få frihet i herligheten. Her har de som følger kirkelige tro noe å lære ved ikke å være aktpågivende nok til å følge de forklaringene som er innblåst av Gud som en rettesnor. 

Troen om Guds innstiftelse av ekteskapet kan vise seg å være noe skjev om man lar bibeltekstene tale for seg selv, også når det gjelder beskrivelsene av kvinner i Bibelen. Det er heller ikke beskrevet på en slik måte at en får det til å være oppfylt. Slik man forstår Paulus i Gal.4.22-27  menes det en nåværende, og en fremtidig by. Se også Åp.21.1-6 hvor bruden og brudgommen kommer til sin rett. 

Jeg har aldri under noen omstendighet vært i noen kirke hvor det har blitt lest fra Johannes Åpenbaring, den er kanskje litt for problematisk i forhold til trosoppsettet kirken har i forhold til tidsforståelse, tekstinnhold og referanseinnhold, samt forenelighet med historien = tidsparadokset  (Apg.1.6-8).

Jeg har heller ingenting i mot at kvinner er prester, de fungerer like godt som mannlige, og jeg tror kanskje at det bildet på innstiftelsen av Guds vakre brud som I. M. Bruun viser til, har sin forklaringene i Johannes  Åp.21. hvor bruden er beskrevet som det nye Jerusalem som stiger ned fra himmelen, klargjort som en brud for sin brudgom. - Her får man også høre at Guds bolig fra nå av er hos menneskene, han skal bo hos dem og de skal være hans folk. Han skal være deres Gud og Gud selv skal være hos dem. (den hellige Ånd )

Hvis man ser på Ef.5. så er det en fortsettelse fra Ef.4 hvor man har alt har begynt på det nye livet i Ånden etter oppstandelsen ved siste basun..., legg merke til at Ef.4.2 viser til Kol.3.12, (Det gamle og det nye mennesket) det samme har jeg vist til i 4.avsnitt...:Kol.3. v3: Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud – v5 La da det jordiske i dere dø... 9-10 For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye... 

Efes.5. handler ikke om det jordiske livet, men det nye livet i det nye mennesket etter oppstandelsen, og er en fortsettelse fra Ef.4.

Her kan man ikke blande inn den gamle pakt sammen med den nye, det går klart frem av både Ef.4. og 5.(Ef.4.17-32, Ef.4.14 viser til Ef.5.23-24*, underordning i det nye livet ( etter døden og oppstandelsen 1.Kor.15.50-57) hvor også kirken må her underordne seg *.

Guds og Kristi prester er allikevel nevnt i en helt annen setting, under det tusenårige riket i Åp.20.4-6. Presteordning under den gamle pakten (den jordiske) har visst ingen regler for kjønn i prestetjenesten som jeg kan se, men viser i hovedsak til som regler for mat og drikke og andre slags renselse - de er bare ytre forskrifter inntil den rette ordningen blir innført. (Heb.9.1-10)
Prester som har synspunkter om kvinnelige prester, tenker kanskje på at kvinnene skal tie i forsamlingen, men man ser kanskje ikke helt grunnen til hvorfor? Innenfor det fullkomne er kvinner og menn likestilte. En må til #Tomasevangeliet for å studere dette, hvor vers 22 viser til at mann og kvinne blir til en ny skikkelse i en kropp hvor det mannlige og det kvinnelige er borte. Skikkelsen blir allikevel oppfattet som mann, (i 1.Mos.2.23 -1930utg. kalles "hun" for en Manninne = hermafroditt (1.Mos..2.24 viser til Matt.19.5 -Ef.5.31) - for hvis en ser på #v114, ser man at Simon Peter sier: La Maria gå fra oss, kvinner er ikke verdige til livet. Jesus svarer da: Se, jeg skal lede henne så jeg vil anse henne for mann, for hun skal også være en levende ånd slik som dere menn. For enhver kvinne som anser seg selv som mann, skal gå inn i himmelens rike. -  Men dette tilhører jo den nye pakt /ordning som ikke har kommet ennå.
Ekteskap i vår nåværende form er beskrevet i beskrivelsen om hvordan oppstandelsen fortoner seg og tar opp tilstander før denne inntrer i Matt.22.23-30 hvor de gifter seg eller blir giftet bort, eldre bibler har oversettelsen "tar" og "gir til ekte". Akkurat hva man opplever over alt i verden i de forskjellige skikker og trossamfunn. 

Kjærligheten er også en del av frelsesbildet i Joh.3.16 og er en oppfyllelse av loven (Rom.13.10) og som igjen er av Ånden, som Paulus beskriver i 1.Kor.15.46 kommer etter det sjelelige. Kjærligheten har også sin bolig i det fullkomne som er lovet å komme, og når det kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. (1.Kor.13.1-13)

Les mer om mer disse temaene:

kirke

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt