Verdidebatt

KRISTELEG FOLKEPARTI I SKVIS

Nå er taushet ikkje gull. KrF treng mange si røyst.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

KRISTELEG FOLKEPARTI I SKVIS

  • Karl Johan Hallaråker, mangeårig partimedlem og tidlegare medlem KrFs sentralstyre

.

Det er ikkje lett å sitja stille i båten når ein les angrepa på KrF og vår partileiar om dagen. At angrepa kjem frå innsida gjer det ekstra tungt. Det siste angrepet kom altså i helga frå John Harald Bondevik. Oppslaget hans på NrK ytring (og gjengitt i andre media) var vel helst knytt til etternamnet. Kva han tidlegare har gjort i partiet, har nok gått meg hus forbi.

Situasjonen kallar fram ein god del undring om partiet eg har følgt frå tenåra (altfor lenge sidan). Partiet har gjennom åra hatt ein del indre konfliktar - men aldri kan eg hugsa at  grupper har opptrått slik representantar for dei såkalla raude gjer nå. Eg hugsar m.a.  forholdet mellom Kåre Kristiansen og Kjell Magne Bondevik, EU striden, Tønsbergvedtaket og debatten om Bondevik II regjeringa. Det var sanneleg diskusjon om retningsval. Men partimedlemmer oppførte seg annleis - partiet gjekk føre soloutspel. Den store skilnaden før og nå er etter mitt skjønn dette: Tidlegare fekk demokratiske avgjerder respekt. Nå er ein grepen av tidsånda der subjektive individualistiske konklusjonar styrer det meste. Ideolologien synest for meg tydeleg å vera  inspirert frå dei ein tilsynelatande bekjempar - frå dei liberalistiske partia! Underleg!

KrF er eit sentrumsparti og kan samarbeida til begge sider, er mantraet. Men frå venstresida i partiet er slagordet lite truverdig. Berre samarbeid til venstre er altså akseptabelt. Forstå det den som kan. KrF er eit sentrumsparti, ja vel. Men KrF har også alltid profilert seg som eit tydeleg ikkje-sosialistisk sentrumsparti. Det var også grunnen til at mange av oss støtta retningsvalet. Det var langt frå hyllest til Frp.

Kjell Ingolf Ropstad er ein tydeleg sentrumsleiar. Når ein nå henger all skuld på han, gløymer ein at fleirtalet både i stortingsgruppa, landsstyret og landsmøtet sto bak retningsvalet! Ropstad har ikkje ansvaret åleine, like lite som Hareide åleine hadde ansvaret for partiet sitt store fall i hans leiartid. Alle som er aktive i partiet har eit ansvar, både for å stå opp for partiet og mot dei mange feilaktige angrepa som har kome den siste tida.

Dessverre er det også  tydeleg at ein del brukar partiet sin situasjon til angrep på partiet sin påståtte verdiprofil. KrF er berre for dei konservative kristne slik dei profilerer seg i abortspørsmålet, ekteskapssynet m.m.  Eg heldt på å seia - gjev det var sant. Alvorleg - KrF kombinerer på ein sakleg måte tydelege verdistandpunkt med respekt og inkluderande omsorg for alle. Alle sitt menneskeverd er i sentrum for KrF sin politikk. 
Det hadde sikkert vore meir applaus i media om ein følgde med tidsånda og fleirtalet. Men kva bruk har ein for eit slikt parti. Det er vel nok å velja mellom? Vi skal vera eit tydeleg og ikkje eit konturlaust folkeparti. Vi er partiet som arbeider for dei som ikkje kan hevda si eiga stemme, for dei sårbare blant oss, og for dei som treng politikk. Var det ikkje Ole Paus som treffande sa det siste. Men for media er jo dette ikkje noko spesielt interessant å skrive om. 
Mi utfordring nå er at KrF sine tillitsvalde og folkevalde må stå opp saman både for partiet og partileiaren - om ein ønskjer godt for partiet si framtid. Andre må ikkje få definera kva vi er. Eg utfordrar både stortingsgruppa si leiing og fylkesleiarane til å stå opp nå. Ved ikkje å stå opp for partiet og partileiinga nå, opplever eg som defensivt og ein svært dårleg strategi. Dersom nokon trur ein personleg kan tena på slikt, trur eg mange kan forrekna seg. Den sjølvtekta ein ser nå, er faktisk vegen til undergang. Forresten - vi ser liknande tendens i Ap. Eg har ikkje stor sympati for fleire verdival i det partiet og lita beundring for Støre si leiing. Men det er uforståeleg at så få i partiet står opp for han. Det er etter mi vurdering mykje av grunnen til det partiet si låge oppslutning. KrF må ikkje følgja det sporet. Nå treng vi eit samla KrF som står opp for partiet sine prioriteringar slik dei er utforma i vedtak og program.

Vi er mange som nå venter på neste stortingsprogram. Det håpar eg kan gje oss god motivasjon til å stå saman og løfta partiet til gamle høgder! Saman for KrF skal vera vår drivkraft!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt