Karl Øyvind Jordell

182

Partier i kirken – ulovlig, umulig eller det normale?

I løpet av de siste dagene er det kommet tre utspill som gjør det naturlig å reise dette spørsmålet: To sentrale aktører går mot partier, Kirkerådet går inn for det, men er upresise sin saksfremstilling.

Publisert: 24. sep 2020

I et intervju med Vårt Land 21.9. sier Erling Birkedal at han er «… grunnleggende kritisk til en partidannelse som en demokratisk modell for Kirkemøtet og bispedømmerådene». To dager senere skriver Markus Westermoen på Verdidebatt: «Personlig er jeg mot å ha partier innen kirken  … .» Disse er ingen hvem-som-helster: Birkedal stiller som kandidat til ledervervet i Kirkerådet; Westermoen tapte en loddtrekning om å bli leder i bispedømmerådet i Agder.

Jeg har stilt Birkedal dette spørsmålet før, uten å få svar; nå bør også Westermoen svare: Vil man gjøre det ulovlig eller umulig å ha partier i kirken? Mer presist: Vil man foreslå å oppheve bestemmelsen om at det kan stilles alternative lister, eller vil man begrense seg til det Kirkerådets administrasjon la opp til i 2012, at det måtte stilles så skyhøye krav til antall underskrifter, at den gruppering man da fryktet, Åpen kirkegruppe, ikke ville ha sjanser til å stille?

Det er ikke uten betydning at Birkedal har et uryddig rulleblad hva angår kirkelige valg. Ved forrige valg var han en hovedaktør da nominasjonskomiteenes lister i bl a Borg ønsket å bytte navn lenge etter at fristen for den slags var utløpt, og fikk gjennomslag for det i det konservative flertallet i Kirkerådets arbeidsutvalg. Å initiere en navneendring på et så sent tidspunkt er uakseptabelt. 

Westermoen ble ved siste valg valgt etter anbefaling fra gruppen Frimodig kirke, som i praksis agerte som et parti som anbefalte kandidater, da er det litt snodig at han går mot partier. Det mest problematiske ved Frimodig kirke var mangelen på åpenhet. I Oslo svarte ikke kontaktpersonen på min forespørsel om hvem som var anbefalt. I Agder skrev et medlem av gruppen i lokalavisene at tre personer som stilte til bispedømmerådet, etter hans personlige vurdering var de mest skikkede. Det fremgikk ikke at dette var de samme tre som var anbefalt fra Frimodig kirke. Westermoen kan ikke lastes for dette, men ved å gå mot partier, åpner han for en ordning som muliggjør anbefalingsaksjoner som de fleste velgerne neppe kan gjennomskue effekten av, jfr nedenfor.

Slike uryddigheter er vel noe av bakgrunnen for at Kirkerådet i et høringsnotat nå har anbefalt listevalg på partier som hovedordning ved valg til bispedømme- og kirkeråd. Uheldigvis har man ikke vært helt presis i den informasjon som gis i notatet. 

Med referanse til 2015 gjengir man korrekt det jeg har kalt faren for pervers effekt når grupper som Frimodig kirke anbefaler kandidater; dette er den type lite gjennomskinnelig ordning som Westermoen åpner for og selv har nytt godt av: «Velgerne risikerte derfor at deres stemme på kandidater som var for likekjønnet vigsel, kunne føre til motsatt effekt, ved at deres stemme kunne bidra til valg av kandidater som var imot likekjønnet vigsel.» Det oppgis at «… 75 prosent av kandidatene som ble valgt [hadde] et nei-standpunkt».

Men så hevder man: «Det er ikke gjort noen tilsvarende analyse av valget i 2019.» Det er feil. I en analyse som ligger på Verdidebatt med tittelen ‘Ja til enda klarere kirkevalg’, og som må ha vært kjent, konkluderte jeg slik, hva angår de fem bispedømmer hvor Frimodig kirke anbefalte mer enn en enkelt kandidat; jeg så da bort fra Oslo, hvor man altså ikke ville gi informasjon: «I Nord-Hålogaland og Agder fikk nominasjonskomiteens liste to mandater, begge gikk til kandidater anbefalt av Frimodig kirke. I Møre og Stavanger fikk lista tre, alle tre gikk til anbefalte. Bare i Bjørgvin lyktes man ikke: Lista fikk tre mandater, og Frimodig kirke hadde anbefalt tre, men bare en av dem kom inn. I sum: I disse fem bispedømmene fikk nominasjonskomiteens lister 13 mandater, 11 av dem gikk til kandidater som var anbefalt av Frimodig kirke, det tilsvarer 85 prosent.»

Det hadde neppe svekket høringsnotatet om denne ‘tilsvarende analysen’ var blitt referert.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere