Markus Westermoen

4

Kirkepartistøtte? Nei takk!

Kirkemøtet skal i oktober ta stilling til om de som nominerer bispedømmerådsmedlemmer og kirkemøtedeltagere skal motta årlig økonomisk støtte, på samme måte som partiene på Stortinget mottar støtte. Det mener jeg er en dårlig idè, og frykter at det vil svekke menighetenes rolle i kirken og bidra til et system som fremmer splittelse mer enn å virke samlende.

Publisert: 23. sep 2020

Kirkemøtet bør være mer likt et landsmøte enn et Storting.

Jeg ønsker meg at kirken organiserer seg som en organisasjon, der fokuset er på hva som er kirkens hovedoppgaver. Kirkemøtet må se på seg selv som et landsmøte med et felles mål og visjon, men der forskjellige fraksjoner kan være uenige om strategi, personer eller metodikk, og ikke som et Storting, der forskjellige partier har helt forskjellige mål og ofte motstridende interesser. 

I politiske partier er de ansatte der for å støtte opp om de folkevalgte. I kirken er vi som er folkevalgte der for å støtte opp under det arbeidet som gjøres av kirkens ansatte og frivillige.

Det er forskjell på å melde seg ut av samfunnet og å melde seg ut av kirken. Ingen sier opp statsborgerskapet sitt fordi partiene på Stortinget krangler - mens når kirken krangler om sentrale saker mister vi medlemmer i begge ender. Uenighetene i kirken er store nok som de er, og å gi økonomisk støtte for å tydeliggjøre de kirkepolitiske alternativene, eller frontene, kan være bra for organisasjonen som nominerer, men neppe for kirken.


Menigheten bør være kirkens grunnleggende enhet - også demokratisk.

Å lage en kirkepolitisk struktur, som er uavhengig av menighetene og dagens kristne organisasjoner, og som er et initiativ fra toppen og ikke fra grasrota, kan fort fremstå elitistisk. Det kan bidra til å svekke legitimiteten til kirkemøtet og bispedømmerådene. Hvis menighetene ikke lenger har innflytelse på hvem som nomineres til bispedømmeråd og kirkemøtet uten å gå gjennom nominasjonsorganisasjoner med en egen agenda, flyttes den demokratiske forankringen bort fra menighetene og over til nominasjonsorganisasjonene.


Økonomisk støtte gir demokratisk skjevhet.

Kirkemøtets hovedansvar er å styre kirken. Hvis kirkemøtets medlemmer gir en økonomisk fordel til de som har nominert dem selv, så skaper det en skjevhet i forhold til nye grupper som ønsker å nominere. Nye grupper vil starte med et handicap i forhold til de “etablerte” nominasjonsorganisasjonene. I bispedømmer der det bare finnes én organisasjon som nominerer vil skjevheten bli påfallende, og å gi støtte til bare èn organisasjon i slike tilfeller mener jeg blir direkte udemokratisk. Nominasjonskomiteens liste har ikke lov til å danne en organisasjon slik reglene er nå, så i to bispedømmer er det i dag bare èn liste.

Støtte kan skape et selvopprettholdende system der arbeidsplasser, opprettet for å få inn egne kirkemøtedeltagere, står på spill dersom disse kirkemøtedelegatene ikke bevilger nok til egen organisasjon. Et slikt system kreves det masse idealisme å komme ut av.

Slik det kirkepolitiske landskapet er nå vil innføring av støtte sannsynligvis skape et slags topartisystem, som er demokratisk, men neppe tjenlig for kirken.

I valgår kan det bli nødvendig å gi støtte, avhengig av hvordan kirken velger å organisere fremtidige valg, men da bør den støtten være til de som reelt nominerer til kommende kirkevalg, ikke til de som nominerte ved forrige kirkevalg. 


Å kopiere gode ordninger til andre sammenhenger er ingen oppskrift på suksess.

At en ordning med partistøtte fungerer godt innenfor rammene av et etablert politisk flerpartisystem betyr ikke at det er en god idè å flytte den til et helt annet system, som til en annen nasjon, et kirkesamfunn eller en organisasjon. Jeg vil mye heller bruke kirkens penger på diakoni eller trosopplæring - og så får nominasjonsgruppene skaffe egne midler til egen virksomhet.

Personlig er jeg mot å ha partier innen kirken, et standpunkt det vil bli paradoksalt å kjempe for fra en partiplattform. Kirkepartistøtte vil derfor kunne føre til at færre bidrar i kirkedemokratiet, og vil gi mindre mangfold, helt motsatt av det som jeg antar er intensjonen.

Når ny organisering av kirken er på plass og vi vet hvilke organer som skal velges med hva slags type valg kan forutsetningene ha endret seg, men å innføre kirkepartistøtte nå er en dårlig idè.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere