Roald Øye

Pensjonist
365

Midtøsten sett fra et religiøst sionistisk ståsted.

Fra et religiøst sionistisk ståsted ser det ut til at Israel må betale en høy pris for «normaliseringsavtalen» eller fredsplanen, som noen liker å kalle den. Prisen som Israel må betale, er inntil videre å gi opp kravet på suverenitet over «Vestbredden». Dette synspunktet har høyrepartiet Yamina og dets leder Naftali Bennett i lengre tid fokusert på i den offentlige debatt i Israel.

Publisert: 21. sep 2020

 Han peker på svakheten i avtalen, som ble undertegnet den 15. september. Hans sionistiske synspunkt deles verken av verdensopinionen eller av Den kristne kirke på jord. Det viser uttalelser fra lederne for Kirkenes Verdensråd og også fra vårt eget Mellomkirkelig Råd.

 Statsminister Netanyahu risikerer ved å ha gått inn for avtalen å sette over styr samarbeidet med høyrepartiene i Knesset som er hans politiske base. Netanyahu har viftet med «suverenitetsflagget» i lang tid, og han kan komme til å betale en høg pris på hjemmebane hvis han presses av verdensopinionen til å fire flagget. 

Trumps fredsplan tillot i utgangspunktet Israel å innføre israelsk jurisdiksjon på 30% av Judea og Samaria, som inkluderer alle israelske bosetninger i Jordan-dalen. Det syntes i startfasen å se ut som om denne tillatelsen var innbakt i Trumps fredsplan, for Netanyahus ministre gjorde sine forberedelser til å implementere israelske lover i de bibelske landområdene. Implementeringen så ut til å være nær forestående. Det viste seg ikke å være tilfelle. Netanyahu ble satt ettertrykkelig på plass av presidenten, og nå ser det ut som om tilbakeføringen av Judea og Samaria  til Eretz Israel er utsatt på ubestemt tid.

Om ti eller femten år er det estimert at det vil bo en million jøder i de bibelske landområdene. Ingen bestemmelser i «normaliseringsavtalen» forbyr israelere å fortsette å bygge og slå seg ned på stedene i «deres eget land» som de fleste jøder kjenner fra sin historie. 450.000 jøder bor i dag i Judea og Samaria. Om 10-15 år kan gjenopprettelsen av Eretz Israel derfor være et «fait accompli".

Enn så lenge kan alle glede seg over tegnene som tyder på at det blir fred i Midtøsten. Det synes som om begrepet «sionisme» på israelsk side fremdeles blir forstått slik generasjonen til Ben Gurion gjorde i 1930- og 1940- årene. De skilte mellom pragmatisk og religiøs sionisme, og som pragmatiske sionister tok de imot alle «smulene» som verdenssamfunnet til en hver tid ga dem i deres kamp for sitt hjemland. De holdt frem med den eldgamle hilsenen til hverandre: «Neste år i Jerusalem!» Det hele stoppet riktignok opp i 1948 og i årene etter 1967, men i dag er jødene nærmer å få sin drøm oppfylt enn noen gang tidligere.

Den internasjonale kristne ambassade i Jerusalem og Mesias-troende jøder applauderer for Naftali Bennett og håper han får flertall for sitt syn i det nasjonale valget, som kan komme snart, eller senest om ett og et halvt år i 2021.  

Troende sionister, både jøder og kristne, etter sigende også statsminister Netanyahu, er overbevist om at gjenopprettelsen av hjemlandet vil skje før eller senere med eller uten hans medvirkning. Denne overbevisningen har også  kristne i lavkirkelige kirkesamfunn i Norge. De er «de stille i landet».

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere