Ole Petter Erlandsen

24

Sudans modige snuoperasjon

Det er ikke så ofte man kan dele gode nyheter når det gjelder trosfriheten i land hvor det skjer forfølgelse av kristne . Desto hyggeligere er det når det kommer gode nyheter fra Sudan, et land som inntil nå har vært rangert som nummer sju på Åpne Dørers World Watch List. Og Sudans to millioner kristne, som har tålt mye under al-Bashirs islamiststyre, er forsiktige optimister.

Publisert: 18. sep 2020

Siden president al-Bashir ble avsatt ved et statskupp i april i fjor har det ikke manglet på regjeringens vilje til å oppheve lover som bryter med menneskerettighetene. Tidligere i år ble for eksempel offentlig pisking avskaffet, kjønnslemlestelse ble forbudt og dødsstraff for frafall fra islam ble avskaffet.

Fredsavtale med krav om trosfrihet. Et av målene for Sudans nye ledelse har vært å skape fred med de mange opprørsbevegelsene i landet. Tidligere denne måneden undertegnet regjeringen en fredsavtale med en fraksjon av opprørsgruppen SPLM-N i Addis Abeba. I avtalen erkjennes det at «Sudan er et multietnisk, multireligiøst og multikulturelt samfunn», og at målet er et demokratisk land hvor alle innbyggeres rettigheter blir ivaretatt. Derfor skal Grunnloven «baseres på et skille mellom religion og stat, hvor innbyggernes rett til selv å bestemme tro blir respektert». For mange av opprørerne, som har opplevd al-Bashirs intoleranse i praksis, har dette vært en forutsetning for i det hele tatt å diskutere en fredsavtale med regjeringen i Khartoum.

Islamisering, sharia og terror. Men disse endringene skjer på en heller dyster bakgrunn. Omar al-Bashirs statskupp i 1989 ble starten på en brutal islamisering av landet, hvor straffeloven av 1991 blant annet innførte steining og amputasjon som straffemetode. Al-Bashirs politiske mål var ‘ett land, én religion (islam), én kultur (arabisk) og ett språk (arabisk)’. Dette skapte konflikt både med afrikanske muslimer i Darfur, som ikke ville overta arabisk kultur og språk, og nubiske kristne som verken ville konvertere til islam eller ta til seg arabisk kultur og språk. Kirker ble revet og stengt, kirkelig eiendom konfiskert og pastorer og evangeliserende kristne ble idømt lange fengselsstraffer.

Også på andre måter var regimet brutalt. På 1990-tallet var Sudan base for Osama bin Laden og al-Qaida, dette fikk pågå helt til president Clintons administrasjon presset Khartoum til å utvise dem fra landet. Al-Bashir utstyrte også militsgrupper i Darfur og andre urolige områder med penger og våpen for at de skulle gå til angrep mot interne fiender. Taktikken var gjerne at regjeringen bombet opprørslandsbyer fra luften før militsgruppene rykket inn for å ta de overlevende. Man regner med at urolighetene de siste 30 år har kostet 300.000 mennesker livet og gjort 2,7 millioner til internflyktninger. Al-Bashir er da også det eneste regjerende statsoverhode som så langt er blitt etterlyst for folkemord av Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Anklagen om folkemord gjelder mot etniske minoriteter i Darfur, og mye tyder på at han vil bli utlevert til Haag så snart korrupsjonssaken mot ham i Sudan er over.

Gledelig. «For oss som har fulgt med på den krevende situasjonen for kristne i Sudan i mange år er dette gledelige nyheter» sier Stig Magne Heitmann, seniorrådgiver i Åpne Dører. «Men det finnes nok av radikale elementer i landet som truer de kristnes frihet. Her trengs både forbønn og internasjonalt engasjement", sier han.

Motstanden mot reformer. For oppgjøret med 30 års sharia skjer ikke uten motstand. Islamistgrupper som er lojale til al-Bashir insisterer på at sharia fortsatt skal gjelde, og de oppfordrer militæret til å intervenere for å «forsvare Guds lov». Militære medlemmer av regjeringen har også uttalt seg kritisk til avtalen, og mener at statsminister Abdalla Hamdok har gått ut over sitt mandat i fredsforhandlingene. Og hver fredag etter fredagsbønnen fylles Khartoums gater av mennesker som demonstrerer mot regjeringens politikk.

Betinget optimisme. Og bønn. I kirkene i Sudan hersker en forsiktig optimisme. På den ene siden ser de på utviklingen som et svar på mange års bønner, og de håper de ser en ende på lidelser og overgrep mot de kristne. Men fortsatt eksisterer Sudans blasfemilover, fortsatt har ikke sudanesiske myndigheter gjort alvor av å tilbakelevere konfiskert kirkelig eiendom, og fortsatt angripes kirkene i landet. Så sent som i august ble en kirke i utkanten av Khartoum satt fyr på, og angriperne er ikke tatt. Og fortsatt risikerer konvertitter fra islam mishandling, utstøtelse eller drap fra sin egen familie eller fra lokalsamfunnet. Åpne Dører har også fått mange rapporter om at kristne i Sudan under Covid ikke får den samme hjelpen som andre innbyggere.

Militært er det også spent. Flere opprørsgrupper er ennå ikke en del av fredsavtalen, og det er fortsatt spent i Sør-Korfodan og An-Nil al-Azraq  - ‘Blå-Nilen’. Noen av opprørsgruppene mener at avtalen ikke går langt nok i å sikre trosfrihet, borgerrettigheter og like økonomiske muligheter for alle.

Men den største usikkerheten er likevel knyttet til militæret og til salafistgrupper som fortsatt ønsker en sharia-styrt stat. Muligheten for et nytt statskupp eller borgerkrig er absolutt til stede.

Derfor er bønn for utviklingen i Sudan viktig. Bønn om at overgangsregjeringen må lykkes, og at den må ha mot nok til å gjennomføre viktige endringer. Om at kristne skal få frihet til å tilbe, om at de skal få all konfiskert eiendom tilbake og at enhver borger i Sudan fritt skal få velge tro. Bønn om at islamistene ikke må lykkes i å ødelegge et modig fredsinitiativ. Om fred i landet. Og om at kristne må få økonomisk hjelp på linje med andre av landets innbyggere.


4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere