Stig S. Frøland

12

Kampen mot «hate speech»-lover er internasjonal

Motstanden mot straffebestemmelser som § 185 er ikke et særnorsk fenomen. Det foregår en heftig debatt om slike "hate speech"-lovers berettigelse.

Publisert: 18. sep 2020

I dagens verden er det liberale demokrati under press i en rekke land. Også i vestlige demokratier ser vi problemer med å beskytte fundamentale liberale verdier som ytringsfriheten. I vårt eget land har ikke minst organisasjonen SIANs demonstrasjoner – møtt med til dels voldelige motreaksjoner - aktualisert debatten om ytringsfrihetens grenser. SIANs motstandere ønsker dels å forby organisasjonen, dels å ramme den med straffelovens kontroversielle § 185, populært kalt «rasismeparagrafen».

I løpet av det siste året har vi hatt en debatt om § 185, utløst av et opprop som krever avskaffelse av paragrafen. § 185 har en rekke alvorlige mangler. Ikke minst er den særdeles uklart formulert, noe som medfører både liten forutsigbarhet for borgerne og betydelige tolkningsproblemer for dommerne. Videre medfører paragrafen med sitt selektive utvalg av grupper som skal beskyttes, en diskriminering av norske borgere.

Relativt få aktører har deltatt i debatten om § 185. Dette har muligens gitt allmenheten et inntrykk av at dette er et tema for spesielt interesserte, og at motstanden mot paragrafen er et særnorsk, provinsielt utspill fra en gruppe eksentrikere. Dette er i så fall meget langt fra sannheten. De fleste vestlige land har innført straffebestemmelser mot «hate speech» som i hovedtrekkene ligner vår § 185. Men det har vært en årelang, internasjonal debatt om berettigelsen og hensiktsmessigheten av slike lover. Fremtredende jurister og rettstenkere har levert tunge argumenter for at slik lovgivning representerer en alvorlig innskrenkning av ytringsfriheten. Denne debatten er på ingen måte avsluttet.

I Skottland ønsker nå regjeringen å innføre en ny «Hate Crime and Public Order Bill» som skal ramme blant annet ytringer som sannsynligvis vil føre til hat («stirring up hatred») mot en rekke grupper definert ved alder, uførhet, religion, seksuell legning, transkjønnsidentitet og «variasjoner i kjønnskarakteristika». Den foreslåtte loven ser bort fra hensikten bak ytringene, kun den sannsynlige effekten av dem. Mange frykter at selv skuespillere og komikere kan rammes av loven. Lovforslaget har fått sterk kritikk fra både advokater og politiorganisasjoner.

I Danmark som har sin «rasismeparagraf» (straffeloven § 266 b), er det nettopp lansert et opprop som krever avskaffelse av paragrafen. Oppropet har allerede fått flere tusen underskrifter. Blant motstandere av § 266 b finner vi også profilerte samfunnsaktører som pressemannen Flemming Rose og menneskerettighetsjuristen Jacob Mchangama.

Felles for lover som rammer «hate speech» - foruten at de er vagt utformet og slår diskriminerende ut – er at ingen har kunnet dokumentere noen positiv effekt av dem. Med den økte polarisering vi dessverre ser i samfunnsdebatten, kan man frykte at § 185 vil bli benyttet i stadig videre omfang. Dette vil i seg selv forsterke polariseringen gjennom forskjellsbehandling av grupper. Sist, men ikke minst: Bruk av § 185 vil medføre en tiltagende innskrenkning av ytringsfriheten - et umistelig gode i et liberalt demokrati.


Innlegget er tidligere publisert i Klassekampen.

 

Stig S, Frøland

Professor i medisin og en av 18 bak oppropet «Fjern ‘Rasismeparagrafen’!» (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen?a=2)

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere