Verdidebatt

Skal retten til å reservere seg fra samarbeid med en kvinne få fortsette?

Den norske kirke har de siste ukene hatt en debatt gående om presters rett til å reservere seg mot gudstjeneste- og nattverdfellesskap med sine kollegaer. Det går en grense når synspunkter ikke begrenser seg til saklig uenighet, men gir seg uttrykk i reservasjon fra samarbeid.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den norske kirke har de siste ukene hatt en debatt gående om presters rett til å reservere seg mot gudstjeneste- og nattverdfellesskap med sine kollegaer.

I den norske kirke finnes det et konglomerat av meninger og teologiske ståsteder. En menighet er ikke et meningsfellesskap, men et menighetsfellesskap. Meninger brytes i bibelgrupper og offentlig ordskifte. Det er sunt og utviklende. Fellesskapet holdes sammen av gudstjeneste- og nattverdfeiring.

Det samme konglomerat finnes blant prester. Vi diskuterer teologi med stort engasjement. Det bør være felles for oss alle at vi begrunner våre standpunkt i bibel og bekjennelse, og at gjensidig respekt er grunnholdningen, selv om vi kan være svært uenige. Men hva når noen velger å bryte gudstjeneste- og nattverdfellesskapet med sine kollegaer?

Jeg vil hevde at det går en grense når synspunkter ikke begrenser seg til saklig uenighet, men gir seg uttrykk i reservasjon fra samarbeid med kollegaer. For noen betyr det at en ikke kan ha gudstjeneste- og nattverdfelleskap med en kvinne som er prest. Hennes teologiske kompetanse og faglige dyktighet blir gjerne anerkjent, men tjenesten som prest blir ikke akseptert fordi hun er kvinne. Det er kun kjønn som diskvalifiserer henne fra prestetjeneste. I seg selv er det en diskriminerende holdning.

Situasjonen i Den norske kirke frem til i dag har vært at kvinneprestmotstanderes reservasjon mot liturgisk fellesskap i praksis har fått passere, og dermed blitt akseptert. På denne bakgrunn er det forståelig at biskop Halvor Nordhaug forsvarer disse prestenes rett til å gjøre tjeneste. Men er det rett å fortsette i samme spor?

Det er ikke riktig å frata noen mulighet til å mene det som ut fra deres teologiske syn er rett. Men det er heller ikke rett å fortsette praksisen som fører til samarbeidsnekt og reservasjon. Jeg mener at det ved ansettelse og ordinasjon må stilles tydelig krav om at enhver prest må kunne dele gudstjeneste- og nattverdfellesskap med alle kollegaer.

Den geologiske definisjonen av konglomerat er «en grovkornet sedimentær bergart som består av avrundede steiner som ligger innleiret i en finkornet masse». Vi må tåle å slipes mot hverandre, men vi må ikke gi slipp på det som binder sammen.

For å ivareta enheten i kirken, med mange teologiske perspektiv og retninger, må vi dele gudstjeneste- og nattverdfellesskap. Alle prester må holde oppe enheten i Kristus, synlig i våre liv gjennom fellesskap, gudstjenestefeiring og nattverd.

Kristin Sævik Litlere

Prost i Fana prosti, Bjørgvin bispedømme

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt