Verdidebatt

Å kjøpe bitcoin er langt mer risikabelt enn mange tror

Bitcoin er blitt kalt det nye “digitale gullet”, med mange rosenrøde spådommer om fremtidig verdistigning. I realiteten finnes det en rekke negative forhold som fortjener økt oppmerksomhet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Et betydelig antall nordmenn har de siste årene valgt å investere i bitcoin og andre typer kryptovaluta. Konservative anslag fra 2017 viste at vi satt på digital valuta til en verdi av minst 7 milliarder kroner - Verdien har sannsynligvis steget betraktelig siden den gang.

Samtidig er det skjellig grunn til å stille spørsmålstegn ved de fundamentale forholdene omkring kryptovaluta, og spesielt bitcoin. Det berører blant annet risikoen for verditap, påstander om markedsmanipulering - og manglende sikkerhet. 

Her går jeg gjennom noen av de viktigste utfordringene.

Boble drevet frem av suspekte “stablecoins”

Kryptofeberen slo inn for alvor i 2017, etterfulgt av et kraftig prishopp på bitcoin. Også nordmenn kastet seg på bølgen i søken etter rask profitt. Mellom august og desember 2017 steg prisen fra ca. 22.000 kroner til 169.000 kr per enhet.

Slike prisstigninger er sjelden kost i finansielle markeder. Det har visse likhetstrekk med det nederlanske tulipankrakket som inntraff i 1637. Den gang steg prisen på tulipanløk med over 1.000% på kort tid, før markedet kollapset over natten,

I ettertid har flere uavhengige studier påvist at bitcoinmarkedet ble manipulert av såkalte stablecoins. Dette er digital valuta som er "pegget" til en nasjonal valuta.

I teorien betyr det at investorer kan veksle valutaer (f.eks amerikanske dollar) direkte til en digital valuta, og alltid vite at pengene er sikret med fysiske verdier.

Problemet er at en av de største aktørene har nektet å frigjøre informasjon om sine fysiske innskudd, samt gi eksterne revisorer tilgang til selskapets bokføring.

En studie utført av amerikanske universitetsforskere påviste at én enkelt aktør systematisk presset opp prisen på bitcoin gjennom å utstede flere hundre millioner dollar i stablecoins. "Pengene" ble deretter brukt til å kjøpe bitcoin så fort prisen falt med et visst nivå, for å stabilisere prisen på en kunstig måte.

Rapporten påviser i tillegg at samme stablecoin står for opptil 70% av det totale transaksjonsvolumet i bitcoin (uten at man vet at den er backet på en 1-1 ratio med nasjonal valuta).

Risikoen er at stablecoin-selskapet utsteder falske penger, uten noen form for sikkerhet. Pengene brukes deretter til å drive opp prisen per bitcoin, som deretter selges til private investorer for ekte nasjonal valuta (også kalt fiat)

Skulle dette vise seg å være tilfellet risikerer det å ødelegge økosystemet for kryptovaluta, samtidig som det påfører norske investorer store tap.

Risiko for tap ved lagring av bitcoin

I Norge ble det først mulig å kjøpe bitcoin direkte fra norske selskap i 2019, da Finanstilsynet åpnet for registreringer. I Norge finnes det 4 registrerte markedsplasser som har registrert seg hos myndighetene, i følge ITavisen.

Det betyr at alle handler som skjedde før dette i hovedsak ble gjort via utenlandske kanaler. Som kjent har en rekke børser blitt hacket, mens eierne i noen tilfeller simpelthen har forsvunnet.

Eksempler inkluderer Mt. Gox, Bitfinex, Altsbit, Upbit og kanadiske Quadriga (for å nevne et fåtall). I flere tilfeller har det påført kundene betydelige tap.

Også i Norge har kunder sett verdiene sine fordufte. Den norske børsen Bitcoins Norway ble tappet for bitcoin verdt flere millioner kroner i 2019. Kundene gikk senere til rettssak mot eieren av børsen, og saken venter fortsatt på en endelig avklaring.

Skal man først kjøpe bitcoin er det derfor svært viktig at man ikke lagrer det på børsen, men heller oppretter en egen lommebok som man kun kontrollerer alene. Det er også anbefalt at man forholder seg til norske børser som opererer under regulerte forhold.

Etiske og miljømessige utfordringer

Bitcoin kan i teorien spores og mye fremgang er blitt gjort på dette området de siste årene. Likevel er det kjent at den digitale enheten er sårbar for kriminell virksomhet, inkludert skatteundragelse og hvitvasking.

En kronikk i NRK skrevet av Tom Staavi og Eivind Gjemdal oppsummerer flere av de største utfordringene. De påpeker blant annet at bitcoin og annen kryptovaluta svekker den finansielle stabiliteten grunnet manglende kontroll og innsyn.

Bitcoin skaper en skyggeøkonomi som gjør det enklere å unndra skatt på inntekt, såvel som å skjule verdier fra den norske stat. Det finnes ingen empiriske bevis på hvilke beløp det er snakk om, men det er nærliggende å tro at det har påført staten store tap i tapt skatteinntekt.

Sist men ikke minst, det skader miljøet. Utvinning av bitcoin krever enorme mengder strøm ettersom enheten må "mines" av datamaskiner. Maskinene løser kompliserte algoritmer som igjen frigjør nye blokker med bitcoin.

CBECI er en energi-indeks som måler nettverksforbruket i realtid, basert på antallet transaksjoner. Tall fra 2019 viser at nettverket slukte hele 64,15 TwH. Til sammenligning så bruker befolkningen i Sveits og Tsjekkia henholdsvis 58,5 og 62,3 TwH per år.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt