Verdidebatt

Kan liv veksles inn i regjeringstaburetter?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det lød en gang et rop: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!" Paulus og Timoteus med følge sa ikke: ""Vi må først få en garanti for at det er 8 andre grupper som også vil hjelpe, før vi kan gjøre noe." De bare dro!

En overbefolket leir av asylsøkere og flyktninger er brent ned til grunnen. De fleste har mistet alt, mangler alt, og kryper sammen i vegkanter og under trær. Ikke så langt unna der Paulus hørte ropet om hjelp, lyder nå et tusenstemmig kor: "Kan noen hjelpe oss - NÅ?" Den norske regjering, der KrF er med og følgelig medansvarlig, lover  etter å ha tenkt seg om i månedsvis,  å finne hus og hjem til 50 nødstedte hvis 8 andre land i Europa også vil hjelpe. Men norske kommuner, 100 i tallet, sier: "50 er altfor lite i den desperate situasjonen på Lesvos!"

I 9 valgperioder representerte jeg KrF i Ålesund bystyre, mange årene også i formannskapet og som gruppeleder. Engasjement for svake grupper i samfunnet gjorde at helse og sosial ble mitt hovedfelt: Rusomsorg og ruspolitikk, eldreomsorg og eldres rettigheter, utfordringer knyttet til demens, boligsosial satsing, ansvar for hjemløse og flyktninger. Da Kr.F på landsplan plasserte seg i et slags avhengighetsforhold til Frp, følte jeg at jeg ikke hadde noe valg. Jeg meldte meg ut av KrF. Den kursen partiet valgte, stemte ikke med min oppfatning av nestekjærlighet og forvalteransvar.

Men med KrFs, og spesielt leder Kjell Ingolf Ropstads holdning i Moria-saken siste halvåret, tar jeg nå bladet fra munnen. Den tafatte handlingslammelsen for moriabarna i månedsvis er ikke et parti som bærer kristennavnet verdig. Har dagens KrF-ledelse en egen versjon av fortellingen om den barmhjertige samaritan? "Stakkars menneske/barn, jeg ser at du trenger hjelp. Men jeg må først undersøke om det finnes 8 andre i området som også er villig til å hjelpe nødtrengende langs vegene. Så snart jeg får oversikrt over andre villige hjelpere, skal jeg komme tilbake og forbinde sårene dine. Du får ha det bra så lenge. Håper du overlever til jeg har full kvote av villige, og at de kan dokumentere at de virkelig har ytt hjelp til noen."

Det får ikke hjelpe at partnere i og utenfor regjering surner og bjeffer. Å gjøre det man kan for å redde liv, er en kristenplikt, og kan ikke utsettes i månedsvis. Nå har visstnok kabalen med et tilstrekkelig antall europeiske samaritaner gjort at vi kan finne husrom til 50. Men norske kommuner sier ja til å ta imot flere. Etter brannene er tusener helt hjelpeløse. En regjering som sier nei til flere enn 50 - som kanskje ikke en gang hentes fra håpløshetens Moria - kan ikke et Kristelig Folkeparti være medlem av! Da får man ta konsekvensen av sitt kristne menneskesyn og gå ut av regjeringen.  Skulle partiet fortsatt underordne seg Frps, og nå tydeligvis også Høyres, linje i denne og lignende saker, oppfordrer jeg velgerne i neste års stortingsvalg til ikke å stemme Kristelig Folkeparti (les: Kristelig høyreparti) . Moriabarna, og andre svake grupper, trenger barmhjertige samaritaner, ikke bare i ord, men i handling, selv om det koster noen regjeringstaburetter.

Leif Hovde, Ålesund

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt